Uskyldens tid

Tragedien 22. juli har ikke endret det norske samfunnet, skriver Inger Merete Hobbelstad.

ENDRET LITE: Uskylden døde ikke 22. juli 2011. Men den føles mer som et valg enn før. Foto: Jonathan Nackstrand/AFP Photo.
ENDRET LITE: Uskylden døde ikke 22. juli 2011. Men den føles mer som et valg enn før. Foto: Jonathan Nackstrand/AFP Photo. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Å nei.

Nå blir alt annerledes.

Slik tenkte de som hutlet seg hjemover gjennom Oslo fredag 22. juli 2011, under overoppsyn av helikoptrene som hang under det lave skydekket. Nær sagt alle trodde den islamistiske terroren hadde nådd Norge. De så for seg flere sikkerhetskontroller, flere mistenksomme sideblikk på busser og i butikkøer. De så uskylden forsvinne i øyeblikket de innså hvor dyp og god den var.

Og så. Idet det ubegripelige omfanget av tragedien ble kjent, ble det klart at gjerningsmannen kom innenfra. Krigen var avlyst. Prosessen som fulgte var innadvendt. Sektor for sektor gikk samfunnet i seg selv. Institusjonene spurte seg selv og andre om de kunne ha gjort noe som beredte grunnen for gjerningsmannen.

Det kan sies å ha vært fem store debatter i kjølvannet av 22. juli. Politiet, pressen, politikerne, rettsvesenet og psykiatrien har møtt inngående spørsmål om hvordan de håndterer og forklarer de hatefulle strømningene i det moderne, mangfoldige samfunnet. Noen av feltene vil bli fundamentalt forandret etter dette. Andre ikke.

Da den første nummenheten var ute av nasjonskroppen, var politiet de første som ble gransket. Tregheten i reaksjonen, det mangelfulle utstyret, alt syntes å blottlegge en naivitet, en makelig mangel på fantasi. Politiet hjalp ikke sin egen sak ved å la opplysninger om hva som hadde skjedd dryppe sakte ut i offentligheten, etter ytre press og ikke uten en viss gjenstridighet. De burde heller hatt tillit til at de ville bli møtt med forståelse for enkelte klanderverdige valg i møte med et angrep som var ulikt alt annet i terrorhistorien. Forsvarsministeren har i etterkant lovet tilgjengelige helikoptre og åpnere skott mellom politi og forsvar i fremtiden. PSTs bedyring om at de ikke hadde mulighet til å fange opp en skjult soloterrorist, har for det meste blitt akseptert.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer