Uskyldig 17-åring tilsto

STAVANGER (Dagbladet): 17-åringen fra England tilsto et seksualdrap han ikke hadde begått. Like før han skulle i retten ble han frikjent av en DNA-test. Saken har flere likhetstrekk med Tengs-saken, spesielt når det gjelder fetterens fortid, avhørssituasjon og tilståelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den anerkjente engelske psykologen Gisli Gudjonsson vil i Gulating lagmannsrett forklare seg om fenomenet falske tilståelser. Saken fra England er et av flere eksempler han vil trekke fram.

I flere timer i går leste statsadvokat Harald Grønlien og advokat Sigurd Klomsæt opp tilståelsene til den drapsdømte fetteren i Gulating lagmannsrett.

Fetteren mener tilståelsen bygger på fantasi og teorier om hvordan drapet kan ha blitt begått.

I tettstedet Narborough i Leicester i England ble 14-åringen Lynda Mann funnet brutalt drept og voldtatt den 22. november 1983.

Politiet etterforsket en rekke spor i flere år uten å finne svar på drapsgåten. Sommeren 1986 ble det begått et nytt seksualdrap. Denne gangen var offeret en 15 år gammel jente.

Etterforskerne mente drapene kunne vært utført av samme mann.

8. august samme år ble 17-åringen pågrepet og siktet for drapet på den 15 år gamle jenta. Etter kort tid ble han også etterforsket for det andre drapet.

17-åringen ble sett på drapsstedet kort tid etter at jenta var funnet drept.

Avhørene

17-åringen var kjent som en ensom ulv i bygda. Han var tidligere tatt for blotting. Han skal også flere ganger ha gjemt seg bak busker i veikanten, og hoppet fram og skremt forbipasserende jenter.

Også fetteren har blotttet seg, og onanert i buskene.

17-åringen havnet raskt i knallharde politiavhør. Tjenestemennene fortalte ham at de kunne bevise at han var skyldig, trass i at bevisene var svake. Foreldrene hans ga ham et slags alibi politi så bort i fra.

Også her er fellestrekkene med fetterens situasjon klare.

Under avhørene begynte han å gi forklaringer som politiet oppfattet som en tilståelse. Men 17-åringen understrekte hele tida at han ikke hadde begått drapet, og at det han beskrev var fantasier og tanker om hvordan han kunne ha gjort det.

Etter lange samtaler med etterforskerne skriver 17-åringen under på en detaljert tilståelse som inneholder både følelser og opplysninger fra åstedet. 17-åringen nektet hele tida for å ha begått drapet i 1983, men politiet trodde ham ikke.

Etterforskerne stilte ved flere anledninger svært ledende spørsmål til 17-åringen. Han fikk også mulighet til å gjette seg fram til hva som har skjedd.

Frifunnet

Rett før saken skulle opp for retten i november 1986 ble det tatt en blodprøve av 17-åringen. Dette var første gang at DNA-tester ble brukt i kriminalsaker. Denne testen viste at 17-åringen ikke kunne ha begått drapene.
Ny etterforskning ble iverksatt, og en baker i nabobyen ble arrestert. Han tilsto begge drapene.

Politiet har aldri klart å gi noe sikkert svar på hvorfor 17-åringen tilsto drapet.