- Uskyldige liv vil gå tapt

For mindre enn et halvt år siden advarte psykolog John G. Sandstrøm om at liv ville gå tapt i kampen mellom A- og B-gjengen. Etter drapet i går kveld er han redd gjengkrigens neste offer vil være en tilfeldig forbipasserende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sandstrøm er tidligere fengselspsykolog. Han har behandlet ungdom tilknyttet gjengmiljøer helt siden det første oppgjøret mellom innvandrergrupper i Norge som endte med drap, det såkalte Romsås-drapet i Oslo på midten av 80-tallet. Han er redd en uskyldig forbipasserende lett kan bli gjengenes neste dødsoffer.

- Disse guttene har ingen militær bakgrunn, og ingen våpentrening. De har bare sett dårlige amerikanske actionfilmer. Det er tilfeldig hvem de treffer, og det neste sannsynlige offeret vil være en uskyldig forbipasserende. Vanlige mennesker som går til eller fra jobb i Oslo om kvelden, som er på vei på kino eller tar seg en kveldstur. Skoleungdom er spesielt i faresonen for gjengene, hevder psykologen.

Det siste begrunner han med beskyttelsestrangen gjengmedlemmene har overfor de yngste i kretsen rundt seg. Alt hevnes.

- Stakkarer og tapere

Gjengmedlemmene beskriver han som «jeg-svake tapere».

- De er noen stakkarer, som ikke er noen hver for seg. De er alltid fem-seks personer sammen.

- De har ingen mulighet for impulskontroll. De holder seg i det lille samfunnet de har konstruert for seg selv, og markerer seg i sitt revir i Oslo Øst. De har et spill seg imellom, basert på et samfunn som ikke eksisterer: alt dreier seg om respekt, baggy klær, BMW og gullsmykker, sier han.

Mens A-gjengen har sine fleste sympatisører og medlemmer i indre Oslo øst, kommer B-gjengen fra nabokommunene til Oslo. Med stort og smått består A-gjengen av nærmere 50 personer. B-gjengen har sitt utspring i fire familier. Felles er også at de er unge menn av pakistansk bakgrunn.

- Kompenserer for taper-følelse

- En stor del av dem kommer fra hjem som psykososialt sett er dårlig etablert. Mange har mødre som ikke snakker norsk og fedre som har trukket seg unna med en annen generasjon. De er ikke orientert om nyhetsbildet, enkelte av dem kan ikke engang lese norsk. De ser seg selv som tapere, og kompenserer ved å oppføre seg som vi har sett den siste tida. De har ingen respekt for liv, og det å se blodet til sine egne ofre har ikke noen avskrekkende effekt, sier Sandstrøm.

Han forteller videre at mange av dem bruker rusmidler som ecstasy og kokain. De eldre er omgitt av egne «hoff» av yngre brødre og andre som beundrer dem. Ifølge Sandstrøm er det ofte relativt mye penger i disse miljøene.

- Nå utvikler tingene seg på en sånn måte at gjengmedlemmene får adrenalinkick. Når politiet dukker opp med pansret vogn, får de den actionen de vil ha. For mange av disse guttene nytter det ikke med flere ungdomsklubber. Kanskje risikoidrett kunne ha gitt noen det kicket de er ute etter. Men vi må begynne å innse at disse menneskene er i ubalanse.

Han sammenligner gjengmiljøene i Oslo med sammensetninger av nynazister og kriminelle motorsykkelklubber.

Null-toleranse

- De er grupper av mennesker som har en svært utenkt ideologi og en primitiv protest. De er smågutter som finner syndebukker, og kriger i et lite samfunn med egne regler. Felles for dem alle er at de er uniformerte, og at de har et mål om styrke, autoritet og respekt, sier Sandstrøm.

Han mener likhetene mellom disse gruppene er så store at myndighetene bør samle sine erfaringer i kampen mot gjengene. Og han har tro på prinsippet om null-toleranse.

- Gjengene må brytes opp. Og de må ikke få fred fra politiet. La patruljer stoppe bilene deres, la dem inndra alle våpen. Vi må vise at det å bære våpen ulovlig, det slår vi ned på. Vi må vise at vi ikke vil ha noe av det, og at det koster.

FRYKTER GJENGKRIGEN: - De har bare sett dårlige amerikanske actionfilmer. Det er tilfeldig hvem de treffer, sier psykolog John G. Sandstrøm.