Usynlig og forfulgt

En utstilling på holocaustsenteret på Bygdøy i Oslo gir innblikk i en av Europas verste eksempler på diskriminering og utryddelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi ser dem daglig på gatehjørner i Oslo. De tigger. Sigøynerne arbeider ikke, og egentlig hører de jo ikke til her. De kommer fra Romania eller andre land i Øst-Europa. "Våre" sigøynere dukker opp i mediene når de har vært på reise opp gjennom dalene og meldingene om smånasking strømmer inn. Eller når kommunen har stilt hus til disposisjon som beboerne lar forfalle. Hver gang vi møter sigøynerne, får vi bekreftet våre fordommer: De er arbeidssky, utakknemlige og tyvaktige.

Men det fins en annen historie om sigøynerne, en historie om en rik kultur. Den handler om et folk som aldri har stilt krav på noe territorium i Europa, som virkelig er de sanne paneuropeere. Deres kultur som har noe å gi oss alle, om vi bare tar oss tid til å kommunisere med dem. De kan vise til en rik fortellerkunst, sang, dans og musikk, og et helt egenartet samhold som står i kontrast til den individualisme som preger de moderne vestlige samfunn. I dag kjemper sigøynerne for sine menneskelige rettigheter, og står fram som en nasjon med nasjonalsang, flagg og nasjonaldag.

Noe av det positive ved Rom-folkets nesten tusenårige kultur i Europa kan nå studeres på HL-senteret på Bygdøy, der en internasjonal utstilling om forfølgelsene av sigøynerne er framstilt i tekst og bilder. Samtidig har fotograf Harald Medbøe, som tidligere har utgitt ei bok om sigøynere i Romania, en utstilling av bilder fra sigøynermiljøet han levde i i flere måneder. Hans bilder er forstørret og kopiert på plastduk, og er hengt opp i trær i hagen på HL-senteret. Bildene hans skal seinere til Auschwitz og andre steder i Øst-Europa. Medbøe står i spissen for en stiftelse, Romanipe, som arbeider for å bevare sigøynernes kultur og håndverk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer