Ut å shoppe fly

Det nye våpenkappløpet er enormt dyrt, helt uten kontroll og egentlig ganske absurd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NORGE SKAL SNART kjøpe nye jagerfly. De er ekstremt dyre. Etter tsunami-katastrofen satte det norske folk verdensrekord i giverglede. 560 millioner private kroner ble samlet inn. Det beløpet rekker ikke engang til å kjøpe et eneste amerikansk jagerfly. Verden kan virke temmelig absurd av og til, særlig om ting trekkes ut av en bestemt sammenheng.Om Norge velger de amerikanske, vil noen helt sikkert hevde at kjøpet er en støtte til den amerikanske krigsmaskinen. For kampfly kan være mange ting, alt etter sammenhengen det settes inn i. Det kan beskrives som en drapsmaskin, som en industrivare, en krigsavskrekker og som et politisk redskap. Det er litt absurd det også.Filosofer vet mye om det absurde, helheter og sammenhenger. Det er ikke mange av dem i norsk utenrikspolitisk debatt, men en av dem, Ragnar Fjelland, som også er sivilingeniør, har hevdet at teknologien, i den store sammenhengen, faktisk styrer vår måte å se verden på, i mye større grad enn vi tror.

KRIGENE I IRAK og i Afghanistan er amerikansk utenrikspolitikk i praksis, beviset på USAs vilje til å bruke våpenmakt som politisk redskap. Bush gikk til krig fordi han ville det. Men også fordi han kunne det. USA har verdens mest overlegne militære slagkraft og verdens mest avanserte våpenteknologi. Våpenmakten lå der, beredt, klar til bruk, som et politisk verktøy. Det er allerede skrevet bøker om hvorfor USA gikk til krig, om motiver og bakgrunn. Men svært få av dem setter våpenteknologien, våpenmaktens standard og nivå, inn i en årsakssammenheng. Situasjonen var lagt til rette for Bush, av tidligere amerikanske presidenter, Kongressen, forsvaret og våpenindustrien. Og målet bak opprustningen, ny forskning og nye våpensystemer, har hele tida vært det samme, den utenrikspolitiske handlefriheten. Være best, størst og sterkest, kunne gjøre valg som ingen andre kan. Det var den handlefriheten Bush gjorde bruk av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MEN HVOR FRI var han, i sitt valg av våpenmakt og krig? Er våpen og teknologi bare nøytrale redskaper? Filosof Fjelland, fortsatt i den store sammenhengen, hevdet at teknologi aldri kan være et nøytralt redskap. Dette fordi i vår hverdag er redskapene med på å definere våre valg, våre handlingsalternativer. Teknologien, i seg selv, skaper nye muligheter, nye mål, som vi ikke så tidligere. Valg av teknologi er derfor alltid et verdivalg. I tillegg styrer altså teknologien vår måte å se verden på, mente han.Slik sett, med hans øyne, blir det et åpent spørsmål om det er politikerne som kontrollerer våpenteknologien eller om det er omvendt. I vår verden er det en forunderlig samstemthet om at ny våpenteknologi, nesten uansett kostnad, er av det gode. Norske politikere krangler aldri om vi skal kjøpe nye fly eller ikke, bare om hvilke og fra hvem. Mange land fordømmer president Bush og hans krig, men samtidig gjør de, når det gjelder våpenteknologi, akkurat det samme som USA.De bygger opp et høyteknologisk, nettverksbasert forsvar. Det er dyrt, svært komplisert, men alle som har råd til det, gjør det. Og nettverket brer seg utover, over grenser, land imellom, og mellom land og organisasjoner.

RAGNAR FJELLAND beskrev en slik situasjon som et teknologisk imperativ, der alt som er teknisk gjennomførbart, må realiseres. Et behov skaper et annet som også må tilfredsstilles, uten at noen tar skrittet tilbake og betrakter helheten. I dag utfordrer allerede nettverksforsvaret det demokratiske systemet. For hvem skal bestemme framtidas våpenkjøp, hvilke nye våpensystemer et forsvar trenger? Politikerne vil, uansett hva de sier, være bundet av de krav til ny teknologi som nettverket i seg selv stiller.

NORGE ER MED på vår tids høyteknologiske opprustning. De fleste norske politikere betrakter også våpenteknologi som et verdinøytralt redskap. Så vårt valg vil bli, høyst sannsynlig, de amerikanske jagerflyene. De passer, som det vil bli sagt, best inn i det nye nettverket vårt. Og ut ifra de valg Norge allerede har gjort, kan det virke som både den mest logiske og mest fornuftige løsningen.Men tar man et skritt tilbake, ut av en gitt sammenheng som virker både logisk og rasjonell, så ser man ofte at helheten er blitt helt absurd, sa filosofen også. Tror vi virkelig på at et nettverk, skapt for krig, noen gang kan bli i stand til å fange freden?