Ut av buret

I et intervju med Dagbladet i dag sier Venstre-leder og næringsminister Lars Sponheim at han liker å gå i fjellet og snakke med sauene sine. Det bør han gjøre oftere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis han hadde forbeholdt en del av tankene sine til de firbeinte, ville statsminister Bondevik og resten av regjeringen blitt spart for mye. Men Bondevik vet godt at hans liv som statsminister hviler på Sponheims skuldre. Derfor må han godta at regjeringen blir gjort til latter av det ene merkelige Sponheim-utspillet etter det andre.

  • -Jeg forstår at Sponheim er utålmodig, sier Bondevik, noe som i seg selv er absurd. Statsministeren slutter seg dermed til rekken av regjeringens kritikere. Hvordan i all verden kan regjeringen vente at velgerne skal bli fornøyde, når statsråd Sponheim etter eget utsagn plages av smerter ved å sitte der, og statsministeren til alt overmål sier han forstår hvorfor mannen har det vondt? Selvsagt er regjeringssjefen fly forbanna, men Bondevik stakkar, han må bare jatte med og opptre som bibelen foreskriver; vende det andre kinnet til.
  • -Smertegrensen er nådd, sa Sponheim til Adresseavisen i går og fortsatte: -Jeg sitter ikke i regjeringen for å ofre Venstre. Jeg vurderer kontinuerlig om det vil være mer hensiktsmessig å gå ut av regjeringen for i stedet å kunne arbeide for ren Venstre-politikk.
  • Det er regjeringens næringspolitikk som er hovedproblemet for Sponheim - hans eget ansvarområde.Han er med andre ord misfornøyd med seg selv. Vi vet at Sponheim lenge kjempet for å bli finansminister da partiene forhandlet om å danne regjering. Det ville ikke skapt lite røre i valuta- og rentemarkedet hvis vi hadde hatt en finansminister som hadde for vane å ta avstand fra regjeringens økonomiske politikk. På den posten er nok sindige Restad å foretrekke.
  • Det er ikke enkelt å se hvilke saker Venstre har fått gjennomslag for, det har Sponheim rett i. Men når han framstiller det som om innstrammingene har gått for langt og rammer småbedriftene, så tar han feil. Hovedproblemet med regjeringens politikk er ikke at innstrammingene har gått for langt, snarere at de ikke evner å få flertall for tiltakene i Stortinget.
  • Etter det siste utspillet fra Venstre-lederen bør regjeringen ta seg tid til å diskutere arbeidsformene. Hvis partnerskapet skal føres videre med full frihet for de tre partiene til å markere sin egen politikk på tvers av regjeringen, vil velgerne miste oversikten over hva som er regjeringens politikk. Da blir målet for regjeringen først og fremst å holde Ap unna regjeringskontorene, ikke å få flertall for egne saker. En kan si mye om en slik arbeidsform, men fast styring er det ikke.
  • Lars Sponheim skal ha æren for å ha gjenreist Venstre. Han skjøv tidligere partileder Odd Einar Dørum brutalt til side, tok styringa og la grunnlaget for at Venstre skulle komme på Stortinget med en gruppe på seks. Men om han er en bedre partileder enn Dørum, så er Dørum en langt mer vellykket statsråd. Dørum har håndtert vanskelige saker på løpende bånd med en statsrådautoritet det var vanskelig å forestille seg at han hadde, mens Sponheim er utspillsmakeren som får til lite.
  • Sponheim er glad i dyr, noe han viser til stadighet. Han bruker ofte dyreallegorier når han skal lage sine spissformuleringer:

Den normale forståelsen av utsagnet vil være at når smertegrensen er nådd, så orker man ikke mer. Men Sponheim skal åpenbart ikke tas helt alvorlig.

Det er dessuten ikke lett å forestille seg at en statsråd og partileder som kontinuerlig er opptatt av å vurdere og trekke seg fra regjeringen, er i stand til å gjøre så mye annet enn nettopp det - han kan umulig jobbe i et særlig langsiktig perspektiv.

-Jeg jakter best alene. Da er det ingen andre å stole på, Det å være statsråd gir meg betydelig grad av klaustrofobi. Jeg er en løve i bur, sa Sponheim i et intervju med Kapital for en knapp måned siden.

Mitt råd til den lidende Venstre-leder er derfor:

Gå ut av buret, du Sponheim. Du har selv satt døra på vidt gap