Ut av mørket

Navn: Gunnar Kopperud Alder: 53 Yrke: Forfatter, reporter, lektor

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et land i Sør-Amerika satt jeg en hel kveld og lyttet til en norsk diplomat som fortalte om hvilken enorm betydning en enkelt lærer i den videregående skole hadde hatt for hennes intellektuelle oppvåkning, livsanskuelse og karrierevalg. Ingen hadde på samme måte utfordret henne til å utvide horisonten, prøve å se ting i sammenheng og ikke minst, stille spørsmål med hvorfor det kanskje burde være slik og ikke slik.

Lærerens navn var Gunnar Kopperud, skolen lå på Brandbu og Kopperud var min kollega i telegrambyrået Associated Press på slutten av 60-tallet, mens han samtidig gjorde ferdig sin magistergrad i filosofi. Den handlet om rettferdighetsbegrepet hos Kant og Hume. Det ville være direkte galt å si at spørsmålet om rettferdighet seinere har gått igjen i Kopperuds hundretalls reportasjer fra Afrika, de fleste av dem her i Dagbladet.

For det som minst særpreger reporteren Kopperud er den ferdige lest hvor ting skal passe inn. Han har reist med åpent sinn og totalt uten fasit, ofte mot strømmen, og noen ganger tilbake til steder han tidligere har besøkt for å se hvordan ting har utviklet seg siden sist. Og hvis det er en ting han har vært 100 prosent overbevist om, både før han kom og etter at han dro, så er det at i Afrika, minst av alle steder, skjer rettferdigheten fyldest.

Selvfølgelig har han formidlet nød og elendighet, massedrap og hungerkatastrofer. Men budskapet har aldri vært håpløshet. I større grad enn andre reportere fra det mette nord har Kopperud fjernet seg fra rollen som tilskueren som titter inn og så drar videre, til deltakeren som går inn i bildet og blir der - minst ei uke.

Han har også utdannelse som skuespiller og instruktør fra teaterskoler i London og Strasbourg. Men det var reporter han var og fortsatt er - selv om artikkelrammen etter hvert ble for snever. Han bokdebuterte i 1996 med «Den Hvite Apen» og fulgte opp med «Lysets tid» to år seinere. I år er han på markedet med «Savn». Alle bøkene har fått god - til dels strålende - kritikk alle steder unntatt her i Dagbladet. Og mens han ble nektet medlemskap i Den norske Forfatterfor-ening av litterære årsaker, kom i går meldingen om at det amerikanske prestisjeforlaget Bloomsbury US har kjøpt rettighetene og vil utgi «Lysets tid» til våren, samtidig med at boka utkommer i Storbritannia.

Kanskje forlaget har dårlige litterære konsulenter?