Ut av mørket

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLEHAMMER (Dagbladet): – Det er overraskende lite klassebasert kriminalitet i India, slik det er i Sør-Afrika eller Brasil. I India dreper de fattige sjelden de rike, fattige dreper andre fattige, sier Aravind Adiga som er en av hovedgjestene i på litteraturfestivalen på Lillehammer. Debutboka hans, «Hvit tiger», vant Booker-prisen i fjor, og er en av de mestselgende bøkene i India noensinne. Boka handler om Balram Halwai, en hundset og lutfattig ung mann som reiser fra sin landsby i «Mørket», for å bli sjåfør for en rikmann i «Lyset». «Mørket» er de delene av India som fortsatt er føydale jordbrukssamfunn styrt av brutale landeiere. «Lyset» er det urbane, vibrerende, fremadstormende India, der en raskt voksende middelklasse barrikaderer seg i inngjerdete luksusblokker omgitt av fattige horder som hungrer etter et annet liv.

Balram ender med å myrde den rike mannen han kjører rundt, og legitimerer drapet som «sosialt entreprenørskap». Boka er skrevet som Balrams diktafoninnleste beskjeder til den kinesiske statsministeren Wen Jiaobao. Han synes å tro at den kinesiske lederen vil forstå ham, fordi «verdens framtid tilhører den gule og den brune mannen, nå som vår tidligere herre, den hvithudede mannen, har ødelagt seg selv gjennom homseri, bruk av mobiltelefon og narkotikamisbruk». Det er bitende og mørk komikk, på et bakteppe av nye geopolitiske konstellasjoner og beinharde klassemotsetninger.

– Den nyrike middelklassen i India er livredde for sine tjenere, og elsker å fortelle hverandre historier om svik, tyveri, kidnappinger og mord. Men det er ikke sant. I virkeligheten er respekten for den rådende hierarkiske orden ubegripelig sterk i India. I en kollektivistisk kultur, der familiestrukturene er enormt bindende for enkeltindividene, vet alle at et opprør mot ordenen vil ramme langt utenfor dem selv. Balram vet at når han dreper sin arbeidsgiver vil hele familien hans hjemme i «Mørket» bli utsatt for groteske represalier. Samtidig drives han inn i en stadig dypere desperasjon, ydmykelsene er ikke lenger til å holde ut. Men Balram blir ingen Robin Hood-helt, han blir i stedet psykopat.

Adigas bok har skapt heftig debatt i India. Han beskyldes for å svartmale situasjonen, og for ikke å vite hva han skriver om. Han ble født i Chennai i det sørlige India, men familien emigrerte til Australia og Adiga fikk førsteklasses utdannelse ved Oxford og Columbia. Derfor er han for privilegert til å forstå mentaliteten til de underkuede lansdbygdinderne, hevdes det.

– Alle forfattere må prøve å forstå noe større enn sine egne livserfaringer. Jeg gjorde omfattende research før boka, ikke bare i de mange åra jeg var India-korrespondent for Time, men i en haug med samtaler med tjenere og fattigfolk. Dessuten vet jeg noe om ekstreme overganger fra ett sted til et annet, ettersom jeg har vært innvandrer i England og USA. Jeg vet noe om hva utenforskap er.

Adiga bor i dag i Mumbai – uten tjenere. Det er helt uaktuelt, spesielt å ha sjåfør.

– Hver gang jeg sitter på med venner som har sjåfør, undrer jeg meg over hvor blinde de er for den personen som sitter i førersetet. De plaprer i vei om forholdene sine og alle slags privatsaker, uten å tenke på at sjåføren sitter og suger til seg hvert ord. Sjåføren mister sin menneskelighet og sees som en del av bilens maskineri. Hver gang tenker jeg «hva hadde jeg gjort med denne informasjonen, hvis jeg var sjåføren».

Som økonomijournalist intervjuet han en gang Donald Trump, og han tror Trump og Balram tenker nokså likt.

– Som eiendomsmagnat regner jeg med at Trump har en del menneskeliv på samvittigheten, gliser Adiga.

Den harde og folkelige fortellerstilen i «Hvit tiger» er uvanlig i indiske romaner, som har et skarpt skille mellom høylitteratur og lavlitteratur. Adiga er inspirert av de billige romanene som selges på indiske gater, bøker som har høyt tempo og mye dramatikk, og fortelles i et vulgært og direkte språk.

– Min nye bok «Between The Assassinations» (foreløpig ikke oversatt til norsk), er en mye mer klassisk, indisk, litterær roman. I den forrige ville jeg skitne til og blande sammen stiler, i den nye utforsker jeg høylitteraturens elegante formuleringer og de eksistensielle kvalene er mer selvbiografiske. Men klasseperspektivet er der fortsatt. Man kommer ikke utenom det i indisk kontekst.

Kanskje har han også skrevet annerledes denne gangen, fordi det har sine sider å bli bestselger i India. Han har nådd ut til et publikum som sjelden leser «ordentlige» bøker, og mange lesere har ikke forstått skillet mellom forfatter og hovedperson.

– Balram er jo nokså ko-ko, og derfor tror mange at jeg også er ko-ko, at jeg er Balram. Mange har vært sinte på meg. Det har vært en merkverdig opplevelse.

Også mange India-romantikere er blitt sinte på Adiga. Her er det lite sari, krydder og orientalsk åndelighet, og til og med den hellige elva Ganges får gjennomgå: «Nei! –Herr Jiaobao, jeg ber innstendig om at du ikke bader i Ganges, med mindre du vil ha munnen full av avføring, strå, vasstrukne deler av menneskekropper, bøffel-last, og sju forskjellige typer industrigifter.»

Men mest raseri har det skapt at Adiga punkterer ideen om at India er på en uavvendelig vei mot framgang, rikdom og velferd.

– Mange indere mener at India fortjener å bli en verdensmakt, fordi vi liksom er så liberale og ghandiske, mens alle landene rundt oss er diktatoriske og gærne. Men India har svært langt igjen før vi er der, og det er gigantiske sosiale problemer som står helt uløste. Det vil kreve modige og omfattende politiske grep for å få India på rett spor. Og utviklingen nå er ikke styrt av luftige idealer, men av kynisk darwinisme og brutal urbanisering.

I boka reiser Balram fra middelalderen til det 21. århundret i løpet av en togreise. Adiga mener det er det samme som skjer med India som helhet.

– Denne lynraske omvandlingen gir mange muligheter, men den skaper også mange tapere. Alle tror at India og Kina nå går på skinner mot mer frihet, velstand og lykke. Jeg tror den nye verdensordenen vil bli mye hardere og mørkere enn det.