Ut av ruinhaugene

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ISRAELSKE MYNDIGHETER sier de er klare til å bistå med gjenoppbygging av Gaza, men på én betingelse. Hamas skal ikke ha noen rolle i dette arbeidet.

Dermed har vi rykket tilbake til start i spillet om Midtøsten. Hamas skal fortsatt ekskluderes, det såkalte verdenssamfunnet skal bare late som om islamistorganisasjonen ikke eksisterer. Men så enkelt er det ikke.

Som et svar på israelernes utspill har Hamas sagt seg villig til å dekke utgiftene til gjenoppbygging av bombede og istykkerskutte hus. Tirsdag gikk Hamas-representanter rundt i Gaza og forsikret folk om at de ville få hjelp.

DET VAR NØYAKTIG det samme som skjedde etter krigen mellom Israel og den sjiamuslimske Hizbollah-militsen sommeren 2006. Etter at israelerne i 33 dager hadde bombet byer og landsbyer i Sør-Libanon og sjiaområder i Beirut, gikk Hizbollah ut med løfter om å betale for gjenoppbyggingen. TV-bilder viste Hizbollah-representanter som besøkte krigsrammede familier og delte ut kontanter, slik at gjenoppbyggingen kunne komme i gang så fort som mulig.

Propaganda, ja, men også et tegn på at Hizbollah-ledelsen ville vise sivilbefolkningen at de tok ansvar. Nå ser det ut til at Hamas satser på den samme taktikken.

ET SENTRALT SPØRSMÅL er hvor pengene vil komme fra. Saudi-Arabia har allerede annonsert at landet vil gi sju milliarder kroner til gjenoppbyggingen. Andre arabiske land vil bidra med et tilsvarende beløp. Iran, som spyttet velvillig i kassa etter Libanon-krigen, vil også åpne pengesekken denne gang.

Og her er vi ved sakens kjerne. Israelernes politikk går ut på å isolere Hamas. I virkeligheten oppnår de det stikk motsatte. Hamas-lederne klarer neppe å finansiere gjenoppbyggingen uten et internasjonalt krafttak. Men de har tatt initiativet, og det styrker deres popularitet blant palestinerne.

Om ikke myndighetene i Israel har forstått det, er det mange andre som nå innser at Hamas på en eller annen måte må trekkes inn i forhandlinger, både om fortsatt våpenhvile og om eventuelle fredsforhandlinger i et større perspektiv. Det som har skjedd etter 22 dagers krigføring i Gaza, har vist at politikere som utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt rett hele tida. En total isolasjon av Hamas fungerer ikke. Selv om EU-kilder opplyser at boikotten av Hamas skal fortsette, er det flere tegn som tyder på en europeisk oppmykning. Sveriges utenriksminister Carl Bildt gikk på svensk tv søndag langt i å antyde at Hamas på en eller annen måte måtte trekkes inn i forhandlingene. Eric Chevallier, pressetalsmann i det franske utenriksdepartementet gjorde det tirsdag klart at Frankrikes krav til Hamas ikke var så ultimate som tidligere. Nå er det viktigste at islamistorganisasjonen tar avstand fra vold, ikke at den umiddelbart anerkjenner Israels rett til eksistens, eller godtar alle inngåtte fredsavtaler mellom israelerne og palestinerne.

MYE AVHENGER av USAs nyinnsatte president. I går ble det rapportert at Barack Obama vil utnevne George Mitchell som sin spesialutsending til Midtøsten. Hvis dette er riktig, kan det bety en viss endring av amerikansk Midtøsten-politikk. Mitchell ledet kommisjonen som Thorbjørn Jagland var medlem av og som framla sin rapport i 2001. Selv om rapporten hadde mange svakheter, inneholdt den blant annet en sterk oppfordring til Israel om stans i ulovlige bosettinger på den okkuperte Vestbredden. Daværende statsminister Ariel Sharon hadde ikke mye sans for denne rapporten.

Nå skal man ikke overdrive betydningen av en eventuell utnevnelse av Mitchell. Men Obama har lagt seg på en mer forsonlig linje overfor USAs motstandere enn forgjengeren George W. Bush. Det er ingen grunn til å vente at USA går direkte i dialog med Hamas. Men skal våpenhvilen i Gaza bli levedyktig, må Hamas på en aller annen måte trekkes inn i forhandlingene. Vi vet at Egypt fører samtaler både med Israel og Hamas, uten at de to fiendene snakker sammen. Vi vet ikke om det også foregår underhåndssamtaler mellom Hamas-folk og representanter for store vestlige land. Det vi vet er at Norge har kontakt med Hamas på såkalt embetsmannsnivå, det har Jonas Gahr Støre fortalt oss ved flere anledninger.

JO RASKERE man kommer i en slags dialog med Hamas, desto raskere vil også gjenoppbyggingen av Gaza kunne skje. Men problemet er ikke lett å løse. Skal våpenhvilen holde, må det også bli en tilnærming mellom Hamas og herskerne på Vestbredden, Fatah. Her har palestinerne selv et stort ansvar. Samtidig må araberverdenen for en gangs skyld forsøke å tale med én stemme.

Men kanskje viktigst er jokeren Iran. Iranerne tjener på fortsatt isolasjon av Hamas, men vil også ha fordeler av å komme inn i den internasjonale varmen. Vesten vil trolig tjene på å gå i dialog med Iran, noe Obama også har antydet at han vil gjøre. Så får vi se om israelerne er villige til å sluke en slik kamel.