FORSVINNER?: Den første uka i desember kom vinteren til Bergen, her fra Sandviken. Noen tiår fram i tid, vil Bergen, og andre kystnære og folkerike områder, stå i fare for å oppleve vinter etter vinter uten snø og særlig med kuldegrader. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN / Dagbladet
FORSVINNER?: Den første uka i desember kom vinteren til Bergen, her fra Sandviken. Noen tiår fram i tid, vil Bergen, og andre kystnære og folkerike områder, stå i fare for å oppleve vinter etter vinter uten snø og særlig med kuldegrader. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN / DagbladetVis mer

- Ut fra forskningen på dette, vil vinteren mange steder være borte om 50 år

Det er på tide å bli nervøs. Hvit jul vil etter hvert være historie i vinternasjonen Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Er det snø der du bor? Går det mot en hvit jul?

Gled deg mens du kan. Om 30 til 50 år kan store deler av Norge være en årstid fattigere.

Vinteren er, etter alle solemerker, på hell.

- Vi snakker om radikale endringer innenfor et tidsperspektiv på oppmot 50 år, sier seniorrådgiver Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

Våt og grønn jul Instituttet har brukt klimamodeller til å beregne utsiktene for hvit jul i tiårene som kommer. I osloområdet vil det jevnlig være snø de neste tiårene, men her, og i en rekke kystnære og befolkningsrike områder, er vintrene truet av en gjennomssnittstemperatur som sakte stiger.

Kystnære byer som Larvik, Tønsberg, Moss og Fredrikstad ligger tynt an. Det samme gjør byene langs vestlandskysten.

Gjennom de siste 30 år har det gradvis biltt varmene, slik at gjennomsnittstemperaturen om vinteren er på rundt null grader. I 30-50-årsperpektivet Meteorologisk institutt har regnet på, vil temperaturen stige ytterligere.

- RADIKALE ENDRINGER: Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, sier at mange folkerike områder i Norge vil miste store deler av vinteren i løpet av de neste 30-40 åra. Foto: met.no/Bård Gudim
- RADIKALE ENDRINGER: Seniorforsker ved Meteorologisk institutt, Ketil Isaksen, sier at mange folkerike områder i Norge vil miste store deler av vinteren i løpet av de neste 30-40 åra. Foto: met.no/Bård Gudim Vis mer

Vinteren, og jula, blir da våt og grønn, ikke hvit og kald.

- Vi ser tydelig av dataene at vinteren krymper i begge ender. Høsten strekker seg lenger ut, ofte må vi ut i desember før minusgrader og snø etablerer seg. Vi vil få færre vintre med snø. På kort sikt merkes ikke endringene, men i et lenger perspektiv er dette radikale endringer, sier Isaksen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ser vi bakover i tid, hadde vi mange flere kalde og hvite vintre. Avhengig av hvor du er i landet, har snittemperaturen vinterstid økt med mellom halvannen og tre grader, sier han.

Vinteren borte om 50 år Og det finnes ingen kortsiktig løsning. Selv med en radikal og globalt forpliktende klimaavtale, vil det ikke være mulig å stanse endringene vi er inne i, mener forskeren.

- Ut fra forskningen på dette, vil vinteren mange steder være borte om 50 år. Men i et enda lenger perpektiv, vil vi ha mulighet til å påvirke, sier Isaksen.

- For mange er nok dette med klimaendringer litt diffust. Jeg tror folk vil få en bedre forståelse for dette når vi ser hvilke konsekvenser det gir. Vinteren er den årstiden folk flest kjenner på kroppen, med snø og kulde. Når dette mange steder endrer seg, vil det legges merke til, mener han.

Samtidig understreker han at været vil variere også i framtida.

- Det er helt klart at vi vil få flere grønne vintre, gjerne flere på rappen. Samtidig vil det svinge fra år til år, og vi får også hvite vintre. Et godt eksempel er fjoråret kontra i år. I fjor hadde vi en veldig kulde fra midten av november, i år har vi hatt en av de mildteste novembermånedene noensinne.

- Langt unna klimamålet - Hvit jul er noe som er knyttet til forventning og tradisjon. Men klimaendringene har veldig mange konsekvenser for oss. Derfor har Forksningsrådet anbefalt at klimaforskning blir en hovedprioritering i det neste forskningsbudsjettet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén til Dagbladet.

Han er klar på at endringene vi er inne i, ikke lar seg stanse med det første. Samtidig mener han at Norge har ledende klimaforskningsmiljøer, og at økt satsing er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle kunnskap og kompetanse.

- Klimaforliket i Stortinget skapte enighet om to ting: Rask opptrapping med finansiering av miljøvennlig energi, og det har skjedd. Del to var å vedta en en opptrappingsplann for norsk klimaforskning, og når det gjelder klimatilpasning er vi langt unna målet. Slik vi ser det, oppfylles ikke klimaforliket på dette punktet, sier Hallén.

- 2011 har vært et år med mye ekstrmvær. Mange steder har det ført til ødelalgt infrastrukt, og tiltak innenfor klimatilpasning vil for eksempel være å øke kunnskapen om hvor og hvordan vi bør bygge veier, hus og infrastruktur for at det skal tåle ekstremt vær bedre.

MISFORNØYD: Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, er ikkke fornøyd med gjennomføringen av deler av klimaforliket. Foto: Forskningsrådet
MISFORNØYD: Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, er ikkke fornøyd med gjennomføringen av deler av klimaforliket. Foto: Forskningsrådet Vis mer