Ut i sanden

Jens Stoltenberg ser ikke trærne for bare skog.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HUSKER DERE den store tomtefesten på Bygdøy få dager etter valget? Da de tre rødgrønne partilederne bladde opp 31 millioner kroner for en forfallen villa og 60 meter strand i morgengave til seg selv og velgerne? Det er så flott med flertallsregjering, sa Jens begeistret. Når vi bestemmer noe, så blir det sånn.Avkledde kropper skulle for lengst ha ligget og solt seg på den nyoffentlige stranda nedenfor Vaske-Bakkes gamle hus. Barn skulle plasket i vannkanten. Hvem vet, kanskje til og med en etnisk minoritet hadde sluppet gjennom den nye integreringsforvaltningen og inn i det rødgrønne paradiset, så lenge det ikke var en sosialt dumpet polakk eller en skaphomse fra Iran. Postkortet fra landets dyreste strandlinje, skulle ha symbolisert nye tider. Mer fellesskap, mindre til dem som har mest fra før.

MEN SELV VÆRGUDENE er ikke på lag med denne regjeringen. Det har vært en lang og iskald vår. Meteorologisk institutt påstår riktignok at mai var bedre enn sitt rykte, men det er som når regjeringen påstår at den har endret landets politiske kurs og fått til en masse. Folk bare fnyser.For ble det ikke skattelette til dem som har mest fra før, full gass i nord, dear Condi og nedleggelse av Union? Snublet ikke Ap allerede i starten når det gjaldt kjønnskvotering i regjeringen? Og måtte virkelig Jan Bøhler fortelle Jens Stoltenberg at Johan Fredrik Odfjell ikke akkurat er noe rødgrønt fyrtårn? Hvorfor så han ikke det selv? Med ett mulig unntak av valgkomiteens Jens Ulltveit-Moe, kunne regjeringen knapt ha funnet en kandidat som står i større motsetning til velgernes forventninger.

MAN KAN MISTENKE at Jens Stoltenberg er fargeblind. Den gammelrosa venstreretorikken han med hell brukte i valgkampen, sto i sterk kontrast til den lyseblå reformiveren han viste i sin første regjering. Stoltenbergs bejublete valgkamp avslørte et betydelig dramatisk talent der han manet fram fiendebilder med nyfrelst patos: Mer til dem som har mest fra før. Jens var den edle Robin Hood, Erna var den kjipe sheriffen av Nottingham.Det sikret de rødgrønne seieren med knappest mulig margin og et mindre radikalt mandat enn det historiske regjeringssamarbeidet la opp til. Tyngdepunktet av velgerne ligger fortsatt inn mot sentrum, der den pragmatiske og kompromisselskende Stoltenberg også befinner seg. Men valgkampen skapte radikale forventninger Stoltenberg aldri har hatt intensjoner om å innfri. Hadde velgerne brydd seg med å lese den lille skriften, ville de skjønt at en aktiv næringspolitikk ikke betydde noe oppgjør med markedsliberalisme og omstilling. Når Odd Eriksen kaller verktøykassa for et smykkeskrin er han kanskje uforvarende nærmere sannheten; den er mest til pynt i denne regjeringen også.Men Jens Stoltenberg gjør det enkelt for sine utfordrere når han glemmer sin egen suksessoppskrift fra valgkampen. Politikk handler i stor grad om symbolikk. Om hvordan ting oppfattes. Om enkle bilder - som fra toppen av regjeringsbygget kanskje ses som bagateller, men som nede på gateplan farger alt regjeringen gjør. Det hjelper ikke å ville sykle til jobben når firmabilen står på gårdsplassen.

HADDE REGJERINGEN vært en bedrift, kunne den sammenliknes med Gilde og SAS Braathens i krisehåndtering. Det er ikke beroligende å vise til at de fleste produkter ikke er helsefarlig og mange fly går i rute. Velgerne ser det som ikke funker og lurer på hvordan det står til med resten.Som med markedsmakt, har flertallet gått regjeringen til hodet. Mens mindretallsregjeringer ydmykt måtte forutse alle reaksjoner og scenarioer; sjekke og sjekke igjen om flertallet var sikret i Stortinget, bryr de rødgrønne seg knapt med å sikre forankring i egne stortingsgrupper. Lediggang har allerede vist seg å være roten til mye ondt fra den kanten og mer skal det bli om Stoltenberg fortsetter å snuble i forventningene han selv har skapt.

JENS STOLTENBERG har store politiske ambisjoner. Han får tårer i øynene av pensjonsreformen, og nå skal han reformere FN, intet mindre. Men i det store bildet, er det farlig å overse detaljene. Djevelen er i detaljene, heter det. Ikke uten grunn.Han trenger en ny strand fort, hvis ikke hele prosjektet skal renne ut i sanden.