EKSOS: Å kutte ut helfosilt drivstoff i bilparken er den mest effektive grepet for å få ned utslippene, i følge en ny rapport. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX
EKSOS: Å kutte ut helfosilt drivstoff i bilparken er den mest effektive grepet for å få ned utslippene, i følge en ny rapport. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIXVis mer

Ut med bensin og diesel og inn med elbiler, hydrogen og hybrider.

Slik foreslår Miljødirektoratet å kutte klimautslippene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er det mest effektive enkeltgrepet for å få ned utslippene i Norge.  Det viser en ny rapport som Miljødirektoratet har utarbeidet. I rapporten gir direktoratet et oppdatert bilde av hva det er mulig å gjøre nasjonalt for å få ned klimautslippene fram mot 2030.

- Vi har kartlagt tiltak som vi har fordelt i tre klasser, fra dem som er relativt enkle å gjennomføre og ikke så dyre, til de tiltakene som koster mest og er relativt vanskelige å gjennomføre, sier direktør Ellen Hambro til NTB.

Den nye rapporten skal fungere som en à la carte-meny for politikerne når de skal utforme klimapolitikken i Norge i årene som kommer.

Transport viktigst I rapporten ser Miljødirektoratet spesielt på hva Norge kan gjøre innenfor såkalt ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den sektoren som ikke er omfattet av EUs system for handel med klimakvoter. Denne sektoren utgjør i dag 52 prosent av de samlede utslippene i Norge og omfatter transport, landbruk, bygg og avfall.

Hambro påpeker at transport utmerker seg.

- Det er helt klart transportsektoren som bidrar med mest. Av de totale utslippene i ikke-kvotepliktig sektor på 27 millioner tonn er over 17 millioner tonn fra transport, forklarer hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De største kuttene oppnås ved at dagens bilpark skiftes ut med elbiler, hydrogenbiler og hybrider.

I tillegg kan utslippene kuttes ved hjelp av biodrivstoff, ved at godstrafikk flyttes over fra vei til sjø og jernbane, og ved hjelp av mer kollektivtransport, sykkel og gange.

Må følges opp Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet fastslår at det er en viktig rapport han nå har fått på bordet.

- Den viser at det fortsatt er behov for en forsterket innsats i klimapolitikken. Nå skal vi gå gjennom tiltakslisten og se hvordan vi kan følge opp, sier han til NTB.

I rapporten lister Miljødirektoratet opp i alt 84 ulike tiltak som kan gjennomføres innenfor både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

De billigste og enkleste tiltakene vil kunne gi en utslippsreduksjon på 24 prosent i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. De mest ambisiøse tiltakene vil kunne gi kutt på opptil 44 prosent.

I kvotepliktig sektor er de tilsvarende tallene et kutt på 8 prosent med de billigste og enkleste tiltakene og 15 prosent for de mest ambisiøse.

Samlet sett vil dette kunne gi et kutt på opptil 31 prosent innen 2030, da sammenlignet med nivået i 1990.

Ingen anbefaling Hambro understreker at det ikke er noen anbefaling hun kommer med.

- Vår jobb er å analysere hva som er mulig å gjøre, å brette ut et handlingsrom. Det er for å gi politikerne et best mulig beslutningsgrunnlag for de veivalgene som skal gjøres i Norge framover, sier hun.

Miljøpartiet De Grønne frykter på sin side at regjeringen vil vike unna de vanskelige valgene.

- Den vanlige fremgangsmåten for norske regjeringer har vært å legge slike utredninger rett i skuffen, sier partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson, som krever at regjeringen må bruke den nye kunnskapen til å komme i gang med utslippskutt.

Ifølge Lunde er det nettopp det som vil skje.

- Denne rapporten vil ikke bli lagt i en skuff. Den vil bli fulgt opp, forsikrer statssekretæren.

(NTB)