Ut med Dagros!

Norske bønder er blitt villere i tankegangen med åra. Resultatet av nytenkningen er at både struts, lama og villsvin har funnet veien til norske gårdsbruk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Myten om den trauste bonden som skal gjøre det samme som far sin og far hans før han igjen, er i ferd med å smuldre opp. De siste åra har den ene eksotiske dyrearten etter den andre funnet veien til Norge takket være bønder som tør å tenke og satse nytt:

- Nå ligger den store utfordringen i at vi må tenke business og drive forretning, sier medeier i Norsk Struts, Sverre Tyldum. I fjor hadde selskapet et overskudd på nesten 300000 kroner.
Strutseeventyret startet på Høylandet for fire år siden. Korn- og melkebøndene fryktet EU-avstemningen og tenkte nytt for å sikre framtida. Ideen om struts begynte som en fleip, men etter at strutsegründeren Einar Tyldum besøkte en strutsefarm i Skottland, var egget lagt.

36 strutser ankom Høylandet i Nord-Trøndelag i februar 95 og siden har bestanden økt til flere hundre. I underkant av hundre norske bønder driver nå med strutseoppdrett, og det norske klimaet passer disse eksotiske dyra perfekt.

Lama som
kosedyr

Telemarkbonden Magne Moen fra Kviteseid kom på ideen om lamaoppdrett for flere år siden, men dyra var vanskelig å få tak i. Først i vår kom 23 svenske lamaer til garden, og forleden ble flokken - som fremdeles er i karantene - utvidet med fire føll.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dyra passer utmerket til det norske klimaet. De er jo vant til å leve i flere tusen meters høyde. I matveien liker lamaene mye av det samme som sau, og de likner på hester i oppførsel, sier Moen.
Lamaene skal etter hvert selges som kosedyr, samt til friluftsparker og hoteller, sier Moen, som tross manglende erfaring med lamadrift har klokkertro på prosjektet.

Villsvin som renovasjon

Kjell-Arne Hansen driver Viltfarmen i Skjerstad utenfor Bodø. For ett år siden startet han opp med tre villsvin. Nå er bestanden oppe i 70 dyr, og avkastningen er bra.

- Dyra er billige i drift, blant annet fordi vi slipper kostnadene til hus og mat. I tillegg driver de gratis renovasjon. Vi henter rundt fem tonn matavfall i uka fra bedrifter og butikker i Bodø, og sparer dermed forretningsstanden for ukentlige utgifter på 5000- 10000 kroner, sier Hansen.

Inntjeningen er det heller ikke noe å si på:

- Kjøttet er så ettertraktet at vi har problemer med å slakte unna. Både restauranter og private ønsker å sette villsvinkjøtt på menyen, sier Hansen.

Krokodillefarm

Jens Heggvik fra Hitra fikk ideen om å drive oppdrett av krokodiller i Norge for 20 år siden. Nå ser det endelig ut til at han får tillatelse til å virkeliggjøre drømmen.

- Anlegget skal ligge på Kjelberg-odden i Aure kommune. Først og fremst blir det et visningsanlegg for turister, og i neste omgang produksjon av kjøtt og skinn, sier trønderen.

Går alt som planlagt regner han med å ta imot de første norske oppdrettskrokodillene neste sommer.

DELIKATESSE: Norsk krokodillekjøtt blir snart å finne på et kjøkken nær deg.