Krigen i Ukraina

Ut mot lekkasjer: - Illojalt

Volodymyr Zelenskyj vil ha slutt på lekkasjer om militære taktikker. - Dette handler om sikkerhet på flere nivåer, sier norsk ekspert.

VIL HA SLUTT PÅ LEKKASJER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Presidentens kontor / AFP / NTB
VIL HA SLUTT PÅ LEKKASJER: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Foto: Presidentens kontor / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, beordret i forrige uke tjenestepersoner å slutte med å gi uttalelser til pressen om deres militære taktikker i kampen mot russerne.

- Krig er definitivt ikke tida for forfengelighet og høylytte uttalelser. Jo færre detaljer du røper om våre forsvarsplaner, jo bedre er det for gjennomføringen, sa presidenten i en kveldstale, ifølge Reuters.

Samtidig opplyste viseforsvarsminister Hanna Malyar på Facebook at forsvarsdepartementet og sikkerhetstjenesten etterforsker en sak der en tjenesteperson skal ha snakket med en journalist.

- Faktum er at denne informasjonsflyten forstyrrer forsvarets planer, ettersom fienden korrigerer sine handlinger, og bruker denne informasjonen mot oss, skrev Malyar.

FRONTEN: Video skal vise byen Pisky ved fronten i Ukraina som bombes av russiske styrker. Video: Twitter. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Eksperter: Handler om sikkerhet

Uttalelsene kommer etter eksplosjonene ved Sakhi-flybasen på den annekterte Krim-halvøya, der flere russiske fly gikk tapt.

Flere medier, deriblant Washington Post og New York Times, siterte i etterkant anonyme tjenestepersoner på at ukrainske styrker sto bak eksplosjonene. Ukrainske myndigheter har ikke påtatt seg ansvaret.

Det kom ikke fram hvorvidt det er disse lekkasjene den ukrainske presidenten siktet til i sin tale.

- Det kan han ikke si, for da sier han også implisitt hva han ikke ønsket offentliggjort, sier pensjonert generalløytnant Arne Bård Dalhaug til Dagbladet.

Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, mener det er en direkte sammenheng.

- Dette handler om sikkerhet på flere nivåer, både taktisk og operasjonelt, rundt Krim, som hvilke styrker og metoder de har brukt. De ønsker å skape mest mulig forvirring i den russiske leiren. Det er enklere å gjenbruke en metode hvis den evnes å holdes skjult, forklarer Røseth.

Reagerer på uttalelse

Ekspertene understreker at bred informasjon om krigens gang har en viktig funksjon overfor allierte og egen befolkning.

Ukrainske myndigheter har blant annet høylytt varslet en motoffensiv i Sør-Ukraina de siste ukene. De ukrainske styrkene har angrepet viktige broer og russiske våpenlagre, med et eksplisitt mål om å drive ut okkupasjonsmakten.

- Myndighetenes kommentarer rundt Krim har vært forsiktige, og de har ikke påtatt seg ansvaret. Når andre aktører da hevder at Ukraina står bak, er det å være illojal til det strategiske budskapet, sier Røseth.

Han har spesielt merket seg en uttalelse gitt til Washington Post fra en anonym myndighetsperson.

Vedkommende hevdet at ukrainske spesialstyrker sto bak angrepet, og indikerte at hemmelige styrker, langt på innsida av russisk-okkupert territorie, får en stadig viktigere rolle i deres motoffensiv.

- Dette avdekker potensielt en metode som, om den er sann, fortsatt krever skjerming for å trygt komme seg ut av området, eller holde den i beredskap for andre oppdrag, sier han.

- Må veie ordene på gullvekt

Hensynet til operasjonssikkerhet, forklarer ekspertene, må balanseres opp mot behovet for informasjon til allmennheten om det som skjer i en krigssituasjon.

- Man må veie ordene sine på gullvekt for å ikke si noe fienden kan bruke mot deg. Det handler om å ikke gi bort viktige biter til deres puslespill, sier Dalhaug.

De mener begge det er sannsynlig at russerne allerede vet, eller raskt vil finne ut av, hva som egentlig skjedde ved flybasen.

- På strategisk nivå er det likevel viktig at russerne kan fornekte at ukrainerne har gjort dette, fordi det gir rom for en større fleksibilitet for en mulig gjengjeldelse, og unngår å gi ukrainerne kredibilitet, sier Røseth.

Russiske myndigheter hevder fremdeles at eksplosjonene skyldtes et uhell. Vestlige analytikere mener er det usannsynlig.

Ifølge førsteamanuensisen har russerne få virkemidler igjen for en potensiell gjengjeldelse, men kan blant annet tenkes å avfyre en rekke missiler mot Kyiv og andre storbyer, eller iverksetter forsøk på å «slå ut» ukrainernes virkemidler.

- De kan også forverre situasjonen ved atomkraftverket i Enerhodar.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer