BODØ (Dagbladet): I 2018 lanserte Kina sin offisielle arktiske politikk, og erklærte seg selv som en «nærarktisk stat».

Tirsdag holdt ministerråd Pan Zejun ved Kinas ambassade i Oslo et innlegg om temaet på High North Dialogue-konferansen i Bodø.

«Med Russland avskåret fra Vesten i de fleste samarbeidsområder, står arktisk samarbeid overfor vesentlige utfordringer. Dette har også konsekvenser for rollen Kina kan spille i Arktis», kunne man lese i arrangements beskrivelse.

- På hvilke måter påvirker Russlands isolasjon fra Vesten Kinas muligheter i Arktis?

- Kina fører en uavhengig fredspolitikk, og vi tar uavhengige avgjørelser når det kommer til vår deltakelse i internasjonale anliggender. Så jeg tror ikke at det er noen direkte sammenheng.

Det sier ministerråd Pan Zejun til Dagbladet, som møter ham kort tid etter panelsamtalen.

- Kan bli historisk

- Velger samarbeid

Kina fikk observatørstatus i Arktisk Råd i 2013.

- Vi ønsker at alle interessenter, inkludert Russland, deltar i arktiske anliggender. Nå er det splittelse og hindre i det arktiske samarbeidet. Jo vanskeligere situasjonen blir, jo viktigere er et dyptgående samarbeid. Det er den grunnleggende regelen for vårt diplomati. Stilt overfor et valg mellom samarbeid og sanksjoner, velger vi samarbeid, sier Pan.

Kinesiske investeringer i russisk Arktis ble tema under panelsamtalen som fulgte Pans innlegg.

- Russland er en av Kina viktigste samarbeidspartnere. Når det kommer til krisen i Ukraina, jobber vi mot en politisk løsning. Det vil gagne alle hvis vi får partene i konflikten til forhandlingsbordet, og avslutter konflikten så raskt som mulig. Det vil også bety framskritt for det arktiske samarbeidet, sier ministerråden.

- Vil sitte rundt bordet

Paneldeltaker og stipendiat Anders Christoffer Edstrøm ved Nord universitet forsker på kinesiske investeringer i Arktis, og kunne fortelle at brorparten av disse befinner seg i de russiske nordområdene.

De største summene, forteller han, er særlig investert i flytende naturgass.

- Kina har et betydelig eierskap i flytende naturgass-selskaper i russisk Arktis, og står også for store deler av den lånte kapitalen, sier han til Dagbladet.

Erdem Lamazhapov er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og jobber med en doktorgrad om Kinas arktiske politikk.

- Kina har mange interesser i Arktis - hovedsakelig på to plan. Du har de konkrete materielle og økonomiske, som investering i ressurser og bruk av de arktiske sjørutene. Samtidig er Kina en stormakt, og de ønsker å være til stede, sier Lamazhapov til Dagbladet.

Det betyr ikke at de ønsker å legge seg opp i politikken til arktiske land, understreker han.

- Men de vil sitte rundt bordet med alle andre. Det er en del av deres målsetting om å være med på å utforme den internasjonale ordenen.

Avviser norsk etterretning

I E-tjenestens årlige ugraderte trusselvurdering Fokus for 2023 kan man lese at Kina «forventes å bli en stadig viktigere samarbeidspartner for Russland i Arktis».

- Kinesiske myndigheter vil kartlegge muligheter for økt samarbeid med et Russland som er isolert fra Vesten som følge av Ukraina-krigen. Det ventes at Beijing vil søke å utnytte det stadig skjevere maktforholdet til sin fordel når det skal forhandles om samarbeidsbetingelser, heter det i rapporten.

- Vi tar sterkt avstand fra disse påstandene og fra denne rapporten, som framsetter injurierende og krenkende retorikk om Kina, sier ministerråd Pan Zejun.

E-tjenestens påstander medfører ikke riktighet, hevder han.

- Vi søker alltid samarbeid med Norge på alle måter, for gjensidig berikelse og med mål om å tjene interessene til begge folk. Vi har tatt opp saken angående disse rapportene med de aktuelle institusjonene, og har snakket med dem. Selv om vi har ulike syn, er vi i en prosess preget av kommunikasjon og samarbeid.

- Denne konkrete påstanden fra E-tjenesten om Kina i Arktis – er den en løgn, mener du? En misforståelse?

- I all hovedsak en misforståelse. Forholdet mellom Kina og Russland er basert på tre prinsipper: Ingen allianse, ingen konfrontasjon og ikke rettet mot noen tredjeparter. Det betyr at Kina og Russlands forhold ikke kan utgjøre noen trussel mot Norge, eller andre interessenter i den arktiske regionen. Så en slik påstand gir ingen mening, sier Pan.

Stoltenberg i Kyiv: - God timing

Støre: - Etterretningstrussel

Dagbladet møtte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på konferansen dagen etter Pans innlegg.

- Hvordan skal vi forholde oss til disse til dels motstridende fortellingene?

- Dette er Norge godt vant med - å forholde seg til motstridende interesser. Når hele verden melder seg på i Arktis, må vi trekke på vår erfaring med å forstå hvilke interesser de har og hvor de kommer fra, sier Støre til Dagbladet.

Statsministeren fortsetter:

- Vi har påpekt, fra norske etterretningstjenester, at Kina og Russland begge er å anse som å være en etterretningstrussel for Norge. Og vi følger med på det, og er årvåkne i lys av den kunnskapen vi har.

Ut mot «andre stormakter»

Søndag i forrige uke møtte Kinas forsvarsminister Li Shangfu Russlands president Vladimir Putin i Moskva. Overfor den kinesiske statseide TV-kanalen CCTV sa Li at Kina er forberedt på å styrke multilateral koordinering og samarbeid med Russland.

«Kinas forsvarsminister og Putin lover å styrke militært samarbeid», lød overskriften i The Guardian.

- Dette er et besøk ledet av forsvarsministeren. Hva snakket de om? Militært samarbeid, selvfølgelig. Under møtet ble konkrete samarbeid innen nasjonalt forsvar og militære anliggender diskutert. Det er normalt, sier Pan.

Ministerråden fortsetter:

- Det jeg vil framheve, er at Kina ikke har levert våpen til noen parter under krisen – og vi kommer ikke til å gi militær støtte under krisen. Men det finnes andre stormakter som leverer våpen, og som har til hensikt å forlenge konflikten.

- Hvilke nasjoner snakker du om? USA?

- Hvilke land leverer våpen? Hvilke land tjener penger på å selge våpen, og energi til Europa?

- Og du sier at de har en interesse i å forlenge krigen?

- Det er det vi har sett – situasjonen utvikler seg i den retningen. La meg igjen understreke: Vi ønsker å få slutt på konflikten. Men alle parter må bidra i samme retning. Ellers når vi ingen fredelig løsning.

Frykter skrekk-handel

- Misliker uro

Et Arktis splittet mellom Vesten og Russland er ikke i Kinas interesse, framholder forsker Lamazhapov ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Kina misliker uro og uforutsigbarhet i den internasjonale ordenen. Samtidig er Kinas økonomiske interesser best oppnådd dersom Arktis forblir en åpen sone for samarbeid.

Lamazhapov nevner blant annet Den nordlige sjøruten.

- Kina har uttrykt et ønske om å bruke den som en del av deres «polare silkevei» og Belte-vei-initiativet. Dette er en økonomisk korridor som strekker seg fra Kina, via Den nordlige sjøruten gjennom Russisk Arktis til Europa. Hvis bruken av denne ruten er sanksjonert, bortfaller den økonomiske gevinsten. For destinasjonen er Europa - ikke Russland.

Truer med våpen-svar

- Fem mål

Noen av Kinas interesser i Arktis er i samsvar med norske interesser - mens andre ikke er det, ifølge Lamazhapov.

Jevnt over er imidlertid inntrykket av motstridende interesser i Arktis overdrevet, mener han. For eksempel er Norge og Kinas interesser innen forskning og bærekraft stort ett sammenfallende, ifølge Lamazhapov.

- Det har sikkerhetspolitiske konsekvenser hvis Kina har en større tilstedeværelse i Arktis. Hvis Kina for eksempel styrker sin posisjon innen behandling av arktiske kritiske mineraler, er det en situasjon hvor begge parter blir mer avhengig av hverandres «goodwill».

Det samme, mener han, vil være tilfelle dersom Kina - en av verdens største fiskerimakter - ytterligere styrker sin rolle innen arktisk havfiske.

- Hvis det da oppstår en situasjon hvor «goodwill» ikke er mulig, blir det et problem - også for Norge.

I ytterste instans, framholder ministerråd Pan Zejun, er Kinas mål å bidra til et fredelig, stabilt og bærekraftig Arktis.

Kina har fem hovedmål for regionen, ifølge ministerråden.

- Én: Å øke forståelsen og utforskningen av den arktiske regionen. To: Å bevare bærekraftig samarbeid. Tre: Lovlig og rasjonell nyttegjørelse av regionens ressurser. Fire: Å fremme en styring av regionen i samsvar med internasjonal lov. Fem: Å bevare fred og stabilitet i regionen, sier Pan.