«Vil du bidra til ødeleggelse av myr og utslipp av tusen år gammelt karbon, selger Hageland torv i blokker …»

Slik åpner Facebook-innlegget til bevaringsbiolog ved NMBU, Anne Sverdrup-Thygeson.

Hun skulle handle inn torvfri jord på Hageland i Kråkstad i Nordre Follo kommune, og sperret opp øynene da hun fikk øye på en europalle på hagesenteret.

- Rett innenfor inngangen lå stabler ned jordpakker, og blant dem, disse digre blokkene med ren torv, forteller Sverdrup-Thygeson til Dagbladet.

Sverdrup-Thygeson har de siste åra gjort stor suksess som forfatter, blant annet med boka «Insekter i Norge», og reagerer sterkt på at hjemmet til flere norske arter blir tatt ut av naturen og solgt på hagesenter.

- Midt i natur- og klimakrisa, og med Norges engasjement for den globale naturavtalen friskt i minne, tenker jeg at det å unngå slike torvblokker og torvholdig jord i privathager er en lavthengende frukt, sier bevaringsbiologen.

Kan forsvinne

Kan snus til noe positivt

Hun tror mange har lyst til å velge mer bærekraftige alternativer, dersom de vet at torvuttak er skadelig for klimaet.

- Og dette handler slett ikke bare om karbonutslipp! Det handler også om at uttak ødelegger myra som levested for arter, sier Sverdrup-Thygeson.

Biologen mener at mange vil sette pris på at også hagekjedene er framoverlent i miljøspørsmål.

- Mange hageglade ønsker jo å gjøre noe bra utenfor husveggene - ikke ødelegge for artsmangfold og karbonlagre. Dermed kan dette snus til noe positivt, med svært enkle grep, som minimum må være å informere og plassere de torvfrie alternativene først og mest synlig. Og helst fase ut torvjord helt.

Står for fem produsent av årlige klimagassutslipp

Én av tre av myrene i Norge er ødelagt.

Det skriver Sabima, som er en paraplyorganisasjon for de biologiske foreningene i Norge, og som jobber for god naturforvaltning og biologisk mangfold.

Myrer dekker rundt tre prosent av landoverflaten på jorda, og lagrer mer karbon enn all vegetasjon til sammen. Så lenge myra får ligge i fred, lagrer den karbon.

Når den derimot blir ødelagt, renner vannet i myra ut, og karbon som er lagret i flere tusen år slippes ut i lufta.

- Torvuttak er ikke av de største truslene mot myrer i Norge - det er hytte- og veiutbygging og andre ting som ødelegger mer myr, forteller Anne Sofie Morsund i Sabima, til Dagbladet.

Morsund jobber med myr, og forteller at torvuttak gjøres fra myrtypen høymyr, som inneholder mye torv og lagrer mye karbon. Alle de fire typene høymyr som finnes i Norge er sterkt truet.

Myrene er dessuten en viktig rasteplass for trekkfugler og leveplass for mange ulike arter.

- Det finnes konsesjoner på nye myrer, og de ønsker vi at regjeringa skal sette ned foten for.

Selv om Morsund ønsker at det skal settes en sluttdato for torvsalg på hagesentre i Norge, er hun ikke ute etter levebrødet til de som driver med det.

- Vi ønsker at regjeringa skal støtte dem som utvikler alternativer. Det er et dyrt arbeid, så vi mener regjeringa bør støtte miljøer som tar denne jobben.

- Å slutte å grave ut myrer for å legge det i hagene eller slutte å importere torv fra utlandet er en lavthengende frukt, men det krever at miljøer kan få støtte til å både utvikle og produsere alternativer, sier Morsund i Sabima.

Trenger et areal større enn EU

- En bitte liten ting

Myra er som en gigantisk svamp, som gjør den i stand til å holde på store mengder vann. Av samme grunn er torv fra myr populært blant hageentusiaster.

Daglig leder ved Hageland i Kråkstad, Øystein Nordli, opplyser til Dagbladet at de selger rundt 60 torvblokker i året - altså rundt én pall.

- Det er en bitte liten ting. Det brukes bare til bygging av bed. Ikke til planting, men som en støttemyr, sier Nordli.

Han forteller at produktet aldri har vært en stor artikkel på hagesenteret, men at det er noen spesielt interesserte som kjøper torvblokkene.

Han forteller at Hageland har vært innom miljøaspektet ved produktene med sine ansatte, og at kjeden jobber med å finne produkter som erstatter torv og jord som inneholder torv.

- Vi har tre, fire produkter som ikke inneholder torv. Det er jo der volumet ligger, forteller den daglige lederen.

Vanskelig å erstatte

Ifølge Sabima står ødelagte myrer for fem prosent av de årlige menneskeskapte klimagassutslippene.

Dagbladet har vært i kontakt med Nittedal Torv, som ifølge Nordli er Hagelands hovedleverandør av torvblokker. De viser til en rapport på sin nettside hvor de skriver at «av hver enkelt persons totale CO₂-fotavtrykk utgjør forbruket av torv en promille, torv som brukes til grønne formål i hus og hage.».

De drenerte myrarealene som brukes til uttak av torv utgjør ifølge Nittedal Torv «langt under en promille» av landets urørte myrareal, som ifølge dem er på 28,8 millioner dekar.

I tillegg til å ha dyrkingsegenskaper som gjør torv vanskelig å erstatte, skriver Nittedal Torv at de tar økt gjenbruk, sirkulærøkonomi og det grønne skiftet på alvor.

Samtidig jobbes det med nye løsninger.

Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, har jobbet i mange år for å utvikle torvfri jord, som kan egne seg for hagebrukere og hobbydyrkere.

Instituttet skriver at etterspørselen etter alternative vekstmedier er økende. Og jobber med blant annet trefiber og ulike komposter for å finne en god erstatning.

- Så snart vi finner en god miks håper vi at noen vil sette i gang med prøveproduksjon. Vi håper å ha et bra torvfritt produkt på markedet innen 3-5 år, skrev NIBIO 9. mai.