Ut mot subsidierte silikonpupper, fettsuging og Botox

Momsfritak for kosmetisk kirurgi kan stå for fall når Fremskrittspartiet foreslår full moms inn i regjeringens budsjettarbeid.

MOMS: Åshild Bruun-Gundersen og Fremskrittspartiet går inn for at kosmetisk kirurgi mister momsfritaket. I dag betaler ikke pasienter som forstørrer brystene moms, som på nesten alle andre varer og tjenester i samfunnet. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
MOMS: Åshild Bruun-Gundersen og Fremskrittspartiet går inn for at kosmetisk kirurgi mister momsfritaket. I dag betaler ikke pasienter som forstørrer brystene moms, som på nesten alle andre varer og tjenester i samfunnet. Foto: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer

Har du lyter eller plager som et kirurgisk inngrep kan fikse, betaler du i dag ingen moms hos private, kommersielle aktører. Dette gjelder alle behandlinger som tilbys av helsepersonell, som brystimplantater, botoxbehandlinger eller fettsuging.

Denne indirekte sponsingen av skjønnhetsindustrien tapper statskassen for penger, mener Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet.

Penger som heller kunne blitt brukt på behandlinger og medisiner med bedre helsegevinst.

- Absurd

– Det har vært momsfritak for kosmetiske inngrep i veldig mange år. Jeg tror ingen har stilt spørsmål om hvorfor det egentlig er sånn. Kosmetisk kirurgi diskuteres på mange fronter i samfunnet. Jeg synes man først vi må begynne med å stoppe all direkte og indirekte subsidiering av kosmetisk kirurgi, sier Bruun-Gundersen.

Bruun-Gundersen understreker at hun skiller mellom medisinsk og kosmetisk kirurgi. Rekonstruksjon av bryst etter kreft og annen plastikkirurgi som er en del av det offentlige helsevesenet skal fortsatt være det.

Men at de som ikke vurderes av det offentlige helsevesenet til å ha et medisinsk behov for å legge seg under kniven, burde betale 25 prosent av regningen til staten i form av moms.

– Det er absurd at staten indirekte subsidierer brystforstørrelser, fettsuging, Botox, eller neseoperasjoner som er rent kosmetiske. Det er mange medisiner vi gjerne skulle kjøpt inn for disse pengene, som kunne gitt bedre helse, sier Bruun-Gundersen.

Ap-støtte

Fremskrittspartiet vil nå fremme fjerning av momsfritaket inn i regjeringens budsjettarbeid som et innsparingstiltak på helseområdet.

Bruun-Gundersen får støtte av Elise Bjørnebekk-Waagen, som sitter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet.

- Kosmetiske operasjoner burde ikke bli sponset at fellesskapet. De som av medisinske årsaker har behov for en slik operasjon skal selvsagt få dette i vårt felles helsevesen. Bak private kosmetiske operasjoner står en bransje i vekst som skor seg på usunne skjønnhetsidealer. Det er ikke en oppgave for fellesskapet å gi støtte til at denne bransjen håver inn penger, skriver Bjørnebekk-Waagen i en e-post til Dagbladet.

- Arbeiderpartiet har tidligere også foreslått moms på alternativ behandling. Alternativ behandling favner bredt, og kan i mange sammenhenger ikke sammenlignes med helsehjelp. Det er et viktig prinsipp at fellesskapets midler skal gå til å fremme mest mulig helse, da blir det feil å subsidiere eksempelvis healere og kvantemedisinere.

- Økt livskvalitet

Det er ingen nasjonale tall for omsetning innen kosmetisk kirurgi, men bransjen melder om kraftig vekst. Akademiklinikken opplevde en sterk økning i omsetning til 23,2 millioner i fjor, ifølge Finansavisen, men går med underskudd.

Bjørn Jarle Tvedt er spesialist i plastikk kirurgi og ansvarlig lege hos Akademiklinikken og er sterkt uenig i Frp's helsepolitiske talspersons forslag om å pålegge dem moms.

– De som sliter i hverdagen på grunn av eget utseende kan få økt livskvalitet med kosmetisk kirurgi. Det er veldig lite som handler om liv og død på sykehus også, det handler om økt livskvalitet, sier Tvedt.

– Vi bør ikke ilegges moms, fordi vi driver i helsebransjen. Studier som er gjort på våre pasienter viser at vi har veldig gode resultater på livskvalitet. Men utvelgelsen av pasienter er veldig viktig, foretar du inngrep på feil pasient, kan du forringe livskvaliteten.

Bjørn Jarle Tvedt mener avveiningen mellom hva som er estetisk og ikke er veldig vanskelig å avgjøre.

– Er det pasientens opplevelse av livskvalitetsforbedring? Er det legens bedømning? Eller er det skattemyndighetene som skal avgjøre? spør Tvedt retorisk.

Den høye hest

Tvedt mener inngrepene de private kosmetiske klinikkene foretar fullt ut kan sammenliknes med mye av det som gjøres på offentlige sykehus.

– Du kan sammenlikne to mennesker, en som har utstående ører og blitt ertet for det hele livet og en som har smerter i hofta. Kommer pasienten med utstående ører til meg, kan pasienten senke skuldrene og slippe skamfølelsen. Den forbedringen i livskvalitet den pasienten får kan sammenliknes med at du blir kvitt smerter i hofta, sier Tvedt, som advarer mot å se lett på problemene disse pasientene opplever.

– Hvis du sitter på den høye hest og har god selvfølelse og aldri blitt mobbet, er det veldig vanskelig å vite hvordan den steinen i skoen til pasienten som søker kosmetisk kirurgi oppleves.