Corona-tiltak og nedstenging

Ut mot tiltakene: - Sikrer støtte gjennom frykt

Profilerte fagpersoner etterlyser begrunnelse for nedstengingene og tviler på effekten. Espen Nakstad slår kraftig tilbake.

FÅR KRITIKK: Helsemyndighetene, her ved assisterende helsedirektør Espen Nakstad (t.v.) og helseminister Bent Høie, kritiseres for sin smittevernstrategi. Foto: Berit Roald / NTB
FÅR KRITIKK: Helsemyndighetene, her ved assisterende helsedirektør Espen Nakstad (t.v.) og helseminister Bent Høie, kritiseres for sin smittevernstrategi. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 115 000 +506
innlagt115 +6
døde 757
påvist smittet 156 000 000+869.8K
døde 3 260 000 +14.2K
Se mer

Denne uka har lokale og sentrale myndigheter i Norge hevet smittevern-nivået betraktelig; mens byrådsleder Raymond Johansen mandag kunngjorde de strengeste tiltakene noensinne i Oslo, fulgte regjeringen samme kveld opp med inngripende tiltak i Viken fylke med 1,2 millioner innbyggere. Seinere har flere regioner, som flere kommuner i Nordland, og Haugesunds-området, stengt ned.

ØKT SMITTE: Raymond Johansen stenger ned skoler i Oslo på grunn av økt smitte. Vis mer

Årsaken er rekordhøyt smittenivå, godt hjulpet av de muterte variantene; tirsdag ble det registrert 1156 nye covid-19-tilfeller i Norge, og myndighetene håper tiltakene - som blant annet omfatter stengt uteliv og butikker, og strenge restriksjoner i skolene - skal få ned tallene igjen. Imens er vaksineringen forsinket av kontroversen rundt mulige bivirkninger av AstraZeneca-vaksinen.

STENGT: Bjøråsen skole i Groruddalen, for 8. til 10. trinn, er stengt som følge av denne ukas nye tiltak i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB
STENGT: Bjøråsen skole i Groruddalen, for 8. til 10. trinn, er stengt som følge av denne ukas nye tiltak i Oslo. Foto: Fredrik Hagen / NTB Vis mer

Alt dette skjer ganske nøyaktig et år etter at hele landet stengte ned 12. mars i fjor, med påfølgende regionale og nasjonale tiltak i takt med smittenivået.

Tviler på effekten

Samtidig reises kritikk fra flere profilerte fagpersoner, som mener myndighetene mangler grunnlag for å underlegge befolkningen så inngripende restriksjoner. De tviler på at de stadige nedstengingene virker etter hensikten, samtidig som utsatte grupper, som barn og unge og aleneboere, lider uforholdsmessig under tiltakene. Ord som «uforsvarlig» og «sjansespill» ytres.

«Hva oppnår vi med å bli strenge der vi allerede er strenge?» Charlotte Haug, lege og immunolog

- Vi mener [...] at politikere sikrer seg støtte for svært inngripende smitteverntiltak gjennom å spre frykt for smitte, sykdom og død i befolkningen, uttaler psykologiprofessor Charlotte Reedtz og Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi.

Myndighetene står fast ved sin strategi.

- Vi er sikre på at tiltakene virker, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad til Dagbladet.

Han mener videre at kritikerne som uttaler seg i denne artikkelen, går ut over sitt eget fagområde og ikke er oppdatert på lett tilgjengelige opplysninger om tiltakene.

- Det er vanskelig å ta slike utsagn seriøst, sier han.

  • Les Nakstads fulle svar lenger nede i saken
Statsminister Erna Solberg beklager etter at hun brøt smittevernreglene i sitt eget 60-årslag. Vis mer

- Ikke tydelige

Charlotte Haug, lege med doktorgrad i immunologi og infeksjonssykdommer, er kritisk til at lokale og sentrale myndigheter nå velger å innføre enda strengere, mer inngripende tiltak. Hun mener myndighetene ikke er tydelige på hvor mye ekstra vi oppnår ved de nye strenge tiltakene, veid opp mot ulempene.

- I Oslo har det vært stengt lenge, så spørsmålet blir: Hva oppnår man ved ytterligere restriksjoner? Disse potensielle gevinstene må veies mot de store kostnadene og ulempene som vi vet at tiltakene har, sier Haug og fortsetter:

KRITISK: Lege og immunolog Charlotte Haug etterlyser dokumentert effekt av myndighetenes strenge coronatiltak. Foto: Elin Fugelsnes
KRITISK: Lege og immunolog Charlotte Haug etterlyser dokumentert effekt av myndighetenes strenge coronatiltak. Foto: Elin Fugelsnes Vis mer

- Det er ikke alt eller ingenting. Det er ingen som snakker om ikke å gjøre noen ting, og det er nok heller ikke slik at myndighetene tenker at viruset vil bli borte med disse tiltakene. Det er hele tida en avveining av ulike hensyn, men jeg savner at kunnskapsgrunnlaget for avveiningene blir gjort tilgjengelige, slik at vi kan diskutere for og imot åpent.

Haug understreker at hun uttaler seg til Dagbladet for å bidra til å oppklare og opplyse, ettersom det for tida råder mye engstelse blant folk.

PÅSKEKAOS: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer hvilke råd som gjelder i påska. Foto: Vidar Ruud / NTB. Video: Dagbladet. Vis mer

- Ikke slik vi vil ha det

Legen og immunologen redegjør for de ulike hensynene som står imot hverandre:

- La oss si at disse inngripende tiltakene fører til ti prosent færre innleggelser - det må veies opp mot alle som mister jobben, barn i traumatiske hjem og depresjoner. Hadde vi hørt om slike tiltak i Kina for et par år siden, hadde vi nok tenkt at dette bare var noe som skjedde der. Vi må ikke glemme at slike inngrep i menneskers liv er et helt spesielt unntak i vår samfunnsform, og ikke slik vi vil ha det.

Haug minner om at Kina, der smitten først ble oppdaget, langt på vei klarte å nedkjempe smitten i befolkningen gjennom svært strenge tiltak, som omfattet en total nedstenging av Wuhan og Hubei-provinsen.

- De fikk det til, men kostnadene både økonomisk og menneskelig var enorme. For oss er det uaktuelt med en slik fullstendig lockdown, men hva kan vi oppnå med en delvis lockdown slik vi praktiserer det i Norge? Det er uklart. Vi er veldig strenge på noen områder, men vidåpne på andre områder. Hva oppnår vi med å bli enda strengere der vi allerede er strenge? Det må myndighetene kunne forklare bedre og tallfeste, sier hun.

Ønsker ikke Kina-tiltak

Legen er tydelig på at hun selvfølgelig ikke ønsker et kinesisk smittevernregime i Norge, selv om det viste seg effektivt.

- Det er det motsatte av hva jeg ønsker. Jeg ønsker at vi finner måter å håndtere viruset og pandemien på som ivaretar våre egne verdier og våre rettigheter til å bestemme over eget liv, sier Haug.

TILTAK: I Oslo er det påbud om munnbind blant annet i kollektivtrafikken og butikker. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
TILTAK: I Oslo er det påbud om munnbind blant annet i kollektivtrafikken og butikker. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

Hun understreker:

- Vi har nesten ikke dødsfall, heldigvis; det vi ser, er forhåpentligvis effekten av at de fleste i risikogruppen er vaksinert. Men spørsmålet er: Hjelper disse nye tiltakene? Er de sikre på at det vi gjør nå, stopper smitten - eller er det andre ting man kan gjøre?

Haug fortsetter:

- Vi vet jo hvor smitten er - i en gruppe som ikke blir så syke. Ser man for seg at smitten skal stoppe nå som vi skal være inne en stund? spør legen og immunologen.

Hun viser til tiltakene i Italia på begynnelsen av pandemien, da hele familier ble smittet fordi de måtte holde seg innendørs sammen.

- Naturlig tålegrense

Legen mener ulempene ved tiltakene blir annerledes og sterkere etter hvert som tida går, og at det fins en naturlig grense for hvor mye befolkningen tåler av tiltak over tid.

- Barn, unge, folk som bor alene, som sliter, som ikke tør å oppsøke helsevesenet, som mister jobben. Folk tåler en del ting i to uker, men ikke nødvendigvis i et år, sier hun og understreker:

- Det må gjøres helt andre avveininger nå enn for et år siden.

- Har myndighetene skiftet strategi siden starten av pandemien?

- Det er vanskelig å si. I begynnelsen var de redde for død, nå er de ikke så redde for det lenger, og det er jo bra. Spørsmålet er om det lar seg gjøre å stoppe smitten - det er vanskelig å si fra mitt ståsted.

Undertegnet erklæring

Haug er en av en håndfull norske leger og forskere som har undertegnet Great Barrington Declaration - hvis hovedbudskap er å skjerme de mest utsatte i samfunnet mot smitte, og la resten leve tilnærmet som normalt. Dette vil på sikt bidra til å bygge opp immunitet i befolkningen. Stikkordet er «fokusert beskyttelse».

Erklæringen er sterkt kritisert, blant andre av Espen Nakstad i Helsedirektoratet. Haug opplyser at hun fremdeles står inne for hovedinnholdet.

- Jeg er ikke enig i hvert eneste ord, og folk blir ofte fryktelig sinte når dette nevnes. Det dette betyr, er at man må beskytte de mest sårbare først - nå er heldigvis de eldste vaksinert. Men jeg er bekymret for dem som er utsatt for mye smitte, som bor trangt og ikke kan ha hjemmekontor. Her er det mange tiltak - i positiv forstand - helsemyndighetene kunne ha satt inn både når det gjelder boliger og arbeidsforhold - og for eksempel vaksiner.

CORONA-ÅRET: Fra Erna Solberg stengte Norge til vi åpnet det og Espen Nakstand anbefalte oss å holde oss hjemme igjen. Laget av Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet TV. Vis mer

Bekymret for barn og unge

- Tiltakene er ikke kunnskapsbaserte, ettersom man verken har vurdert de kortsiktige eller langsiktige konsekvensene, særlig for barn og unge.

FRYKTER SEINVIRKNINGER: Psykologiprofessor Charlotte Reedtz frykter at barn og unge tar langvarig skade av de stadige nedstengingene. Foto: Privat
FRYKTER SEINVIRKNINGER: Psykologiprofessor Charlotte Reedtz frykter at barn og unge tar langvarig skade av de stadige nedstengingene. Foto: Privat Vis mer

Dette sier Charlotte Reedtz, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø, til Dagbladet. Reedtz arbeider ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord, og er svært bekymret over hvilken virkning de nylig innførte strenge tiltakene regionalt og nasjonalt vil kunne få.

- Effekten av tiltak må stå i forhold til «bivirkningene» eller negative konsekvenser av disse - det er viktig for alle, ikke bare barn og unge, sier hun.

- Vi har ikke kunnskapsgrunnlag som forsvarer de inngripende tiltakene for barn og unge. Alle sier at «nå må vi stenge ned - det er det eneste som kan skaffe oss kontroll». Noen uker og måneder er ikke lenge for voksne - men for barn og unge er det veldig lenge, sier Reedtz.

«Å skjerme barn og unge fra smitterisiko, karantenesetting og stengte skoler er en hovedprioritet for oss i denne pandemien.» Espen Nakstad, assisterende helsedirektør

Hun utdyper:

- Vi har allerede hatt strenge tiltak i ett år. For en fireåring er ett år en fjerdedel av livet, for en videregåendeelev er det 33 prosent av skolegangen. Det er veldig enkelt for voksne å si at «barn og unge må slutte å sutre», men det er urimelig når en stor del av livet til barn og unge har gått med til en dugnad som de får de største belastningene av. Grunnlaget for resten av barn og unges liv skapes nå, og konsekvensene av et dårlig grunnlag kan få livsvarige konsekvenser.

Svært overrasket

Reedtz er svært overrasket over hvor villige voksne er til å pålegge barn og unge høye dugnadskrav uten å vite noe om kostnader og konsekvenser.

- Men du ser at de mest utsatte i samfunnet må beskyttes?

- Jeg er opptatt av at alle tiltak i Norge skal være kunnskapsbaserte - effekten av tiltakene må stå i forhold til gevinsten. Hvis man ser på dødeligheten av viruset i Norge opp mot kostnaden av å stenge ned samfunnet i over et år, tenker jeg at det er en mismatch som er helt uforsvarlig.

Reedtz framholder at barn og unge under pandemien er mer sårbare, sosialt og psykisk.

SMITTE: Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier dette må til for at pandemien avtar. Video: Dagbladet TV Vis mer

- Det er på grunn av konsekvenser som strekker seg lenger fram i tid. Hvis man for eksempel debuterer med depresjon i barne- og ungdomsalder, øker det risikoen for depresjon under svangerskap, samt fødselsdepresjon. Konsekvensene av tiltakene er ikke over når pandemien er over - mange vil være rammet resten av livet, sier hun.

- Politisk uvilje

Psykologiprofessoren mener vi nå er vitne til politisk uvilje mot å vurdere konsekvensene av nedstengingen, på et vitenskapelig og kunnskapsmessig grunnlag.

«For en fireåring er ett år en fjerdedel av livet.» Charlotte Reedtz, psykologiprofessor

- Det er et sjansespill for barn og unge - ettersom vi vet så lite om konsekvensene i framtida, sier Reedtz.

I samarbeid med UiT-kollega Ørjan Olsvik, professor i medisinsk mikrobiologi, krever Reedtz at regjeringen legger fram en «coronapakke» for barn og unge, for å kompensere for tapt helse, undervisning og hjelpetiltak. (Se faktaboks under.)

Reedtz og Olsvik viser til Folkehelseinstituttets egen oversikt over internasjonale studier med fokus på konsekvensene av pandemien på barn og unges liv og helse. Mange studier viser negative effekter som atferds- og konsentrasjonsproblemer, ensomhet, depresjon og angst, og også en sammenheng mellom dette og foreldrenes pandemirelaterte stress, angst og depresjon. En stor norsk undersøkelse viser at en fjerdedel av de 12 000 ungdommene i undersøkelsen har opplevd mer konflikt og vold i familien det siste året.

- Den høye arbeidsledigheten og de økonomiske følgene dette har, innebærer også dårligere levekår for mange flere barn og unge i Norge enn før. På toppen av dette ligger mange av hjelpetjenestene for barn, unge og deres familier nede, noe som gjør at det er vanskeligere å få rett hjelp til rett tid, uttaler de.

Støtter grunnleggende tiltak

De to forskerne understreker at de også anerkjenner andre utsatte grupper - som isolerte og ensomme eldre, permitterte og arbeidsledige og personer med familie i utlandet.

- Det er imidlertid slik at konsekvensene for barn og unge er alvorligere og mer langvarige, både for enkeltindivider og for samfunnet. Dårlig skolegang eller store kunnskapshull forringer videre utdannelse og jobbmuligheter, mener de.

NYE TILTAK: Helseminister Bent Høie legger fram de nye tiltakene for Viken. Vis mer

Reedtz og Olsvik understreker at alle bør følge grunnleggende smitteverntiltak.

- Vi mener imidlertid at politikere sikrer seg støtte for svært inngripende smitteverntiltak gjennom å spre frykt for smitte, sykdom og død i befolkningen. Smitteverntiltakene bør stå i forhold til antall alvorlig syke i Norge, ikke et nasjonalt R-tall eller antall smittede, uttaler de.

Forskerne etterlyser også at tiltakene som innføres, har tilstrekkelig dokumentert virkning på alvorlig sykdom og dødelighet. I tillegg må de veies opp mot negative effekter av tiltakene.

- Dersom «bivirkningene» gir større sosiale og helsemessige belastninger enn gevinsten av smitteverntiltakene i befolkningen, bør man sette spørsmålstegn ved myndighetenes maktbruk, sier de.

Slik svarer Nakstad på kritikken

Espen Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, svarer - i delvis krasse ordelag - på kritikken. Han sier myndighetenes smitteverntiltak er effektive.

- Vi er sikre på at tiltakene vil redusere smittespredningen, men trolig må de justeres og suppleres lokalt for å bringe R-tallet under 1 i en tilstrekkelig lang periode til at smittetallene synker mye nok, sier han til Dagbladet.

- Veies ulempene tilstrekkelig opp mot gevinsten? Er smittebegrensningen effektiv nok til å rettferdiggjøre bivirkningene?

- Når Helsedirektoratet gir råd til politiske myndigheter, veies alle ulemper knyttet til tiltakene opp mot forventet smitteeffekt og konsekvensene av ytterligere smittespredning for blant andre helsetjeneste, sårbare grupper, barn og ungdom samt andre samfunnsinteresser. Regjeringen gjør deretter sine egne selvstendige vurderinger opp mot andre sektorinteresser og samfunnseffekter før den tar sine beslutninger, svarer Nakstad.

- Det samme gjelder kommuner som innfører lokale tiltak. Her kommer også hensynet til næringslivet sterkt inn i de politiske vurderingene, legger han til.

- Burde tiltakene heller bestemmes ut fra antall syke istedenfor antall smittede?

- Vi gjør aldri våre vurderinger ut fra smittetall alene, men ut fra belastningen på helsetjenesten dette medfører. Det er en svært tydelig lokal, regional og nasjonal sammenheng mellom smittetall, innleggelser, intensivbehandling, respiratorbehandling, dødsfall, prøveanalysebehov og smittesporingsbehov, svarer den assisterende helsedirektøren og fortsetter:

- Per dags dato har flere sykehus på Østlandet gått til gult beredskapsnivå med tilhørende driftsomlegging, TISK-kapasiteten nærmer seg maksimal kapasitet flere steder, og tusenvis av elever settes i karantene på grunn av stadig nye smitteutbrudd i skolene. Dette er eksempler på ting som veier inn i våre vurderinger, og som er direkte korrelert til smittenivået i kommunene.

Nakstad er også forelagt Haugs etterlysning av kunnskapsgrunnlaget for avveiningene bak tiltakene.

- Store deler av kunnskapsgrunnlaget finnes i FHIs ukesrapporter og kunnskapsoppsummeringer, internasjonalt publiserte forskningsresultater og Helsedirektoratets oversikt over faglige vurderinger og anbefalinger om covid-19 til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse dokumentene ligger tilgjengelige på helsedirektoratet.no med lenke og er sortert på dato: Faglig grunnlag til Helse- og omsorgsdepartementet (covid-19) - Helsedirektoratet.

Til Haugs kritikk av «delvis lockdown», og etterlysning av forklaring på hva vi oppnår ved å bli enda strengere der vi allerede er strenge, er svaret:

- Dette er i bunn og grunn effektvurderinger knyttet til smittespredning i ulike situasjoner der mennesker møtes. Det finnes en rekke land som har klart å slå ned viruset uten spesielt store kostnader, slik som New Zealand, Australia, Taiwan og Sør-Korea. Men i land som Norge, der det er omfattende reisevirksomhet over grensene, har man hatt store utfordringer med å holde smitten på like lave nivåer, sier han og fortsetter:

- Det har likevel lyktes å holde smittepresset relativt lavt i Norge med færre inngripende tiltak enn de fleste andre land i Europa. Det skyldes at vi hittil ikke har mistet kontrollen, slik at eksponentiell smittevekst har fått dominere over tid og ledet til total nedstengning av hele samfunnet gjentatte ganger. Det norske tiltaksnivået har dermed skjermet barn og unge i stor grad ved at skoler og barnehager har kunnet holde mer åpent enn i de fleste andre land.

Til Reedtz' uttalelse om at tiltakene ikke er kunnskapsbaserte, «ettersom man verken har vurdert de kortsiktige eller langsiktig konsekvensene, særlig for barn og unge», svarer den assisterende helsedirektøren krasst:

- Det er vanskelig å ta slike utsagn seriøst fra akademisk ansatte som går ut over sitt eget fagområde og ikke setter seg inn i det beslutningsgrunnlaget som ligger tilgjengelig for alle på helsedirektoratets hjemmesider. Helsedirektoratet har blant annet nedsatt ekspertgrupper som vurderer langsiktige og kortsiktige konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene i Norge for barn og unge. Direktoratet har også egne avdelinger som hver dag jobber med et bredt spekter av konsekvenser for barn og unge under pandemien, som for eksempel skoleveiledere for smittevern (trafikklysmodell) og tiltak overfor særlig sårbare barn, rusmisbrukere og minoritetsgrupper, sier Nakstad.

- Disse problemstillingene vurderes faglig hver eneste dag i forbindelse med forholdsmessighetsvurderinger etter smittevernloven. Å skjerme barn og unge fra smitterisiko, karantenesetting og stengte skoler er en hovedprioritet for oss i denne pandemien, og vi bruker stor ressurser på å holde smitten borte fra skolene gjennom testing, smittesporing og stadig mer målrettet massetesting i Oslo og Viken, fortsetter han og utdyper:

- All erfaring tilsier at målrettede smitteverntiltak er nødvendige for å unngå en dramatisk smitteøking med fare for full nedstengning av skoler og barnehager over lengre tid. Barn, ungdom og deres omsorgspersoner i skoler, barnehager og skolehelsetjeneste rammes nå av betydelig smittespredning og gjentatt karantenering uke etter uke i Oslo og Viken. Derfor er det spesielt skuffende når en psykolog som Charlotte Reedtz går ut i media og oppfordrer ungdom til å «gjøre opprør mot koronatiltakene» [Nakstad sikter til et intervju med NRK sist helg].

Dagbladet har også vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet - som henviser til Helsedirektoratet for svar.

Dette er Reedtz og Olsviks foreslåtte «coronapakke»

«Coronapakken» Reedtz og Olsvik etterlyser fra regjeringen, må inneholde kompensasjon for tapt helse, undervisning og velferdstiltak, uttaler de.

- Kompensasjonen må gis som tilskudd til tjenester for barn, ungdom og deres familier og knyttes til enkeltindivider, grupper og organisasjoner som har mistet tiltak, mener de, og lister opp følgende forslag:

  • Kompensasjon for all tapt spesialundervisning
  • Kompensasjon for tapte eksamener for elever og studenter i form av finansiell støtte til å ta opp prøver/arbeidskrav og eksamener
  • Kompensasjon for all tapt psykiatrisk behandling og tapte tiltak i barnevernet
  • Kompensasjon for alle tapte fritidstilbud gjennom økt støtte til kulturtiltak og idrettslag for barn og unge

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer