Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Ut og stjæle velgere

Med en valgdeltakelse i enkelte valgdistrikter på mer enn 100 prosent har Viktor Janukovitsj vunnet det ukrainske presidentvalget. Hva kan folk flest gjøre med det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Igjen ser vi at makta ter seg med en usedvanlig arroganse i tidligere kommunistland. Selv menn som Stalin og Brezjnev fikk aldri flere stemmer enn 98-99 prosent - med en valgdeltakelse som var tilsvarende høy. Men i enkelte valgkretser i Øst-Ukraina, der støtten til regimets kandidat Janukovitsj er høy, er valgdeltakelsen etter søndagens valg på over 100 prosent. Det høyeste skal være 114. Den grå, byråkratiske, korrupsjonsmistenkte Janukovitsj er så populær at han slår knockout på selv matamatiske prinsipper. Slå den!

ARBEIDSULYKKEN

i det stjålne valget i Ukraina mobiliserte i går Viktor Justsjenkos tilhengere ut på gatene i hovedstaden Kiev. Offisielt fikk regimets mann Janukovitsj 49,5 prosent av stemmene, mens Justsjenko fikk 46,5. Og Justsjenkos tilhengere kom i går i busser til hovedstaden for å demonstrere. Kanskje kom de i de samme bussene som søndag fraktet statsansatte ut til provinsen utstyrt med stemmesedler for «fjernstemmer», med valget mellom å stemme på Janukovitsj eller miste jobben. Slik var det mange som stemte to ganger, en gang borte, og en gang hjemme.

DET FINNES KLARE

paralleller til helgas valg i Ukraina. Den første er fra Jugoslavia da krigerpresident Slobodan Milosevic jukset seg til seier i presidentvalget i 2000, og opposisjonens tilhengere stormet parlamentet, og sikkerhetsstyrkene skiftet side, presset som de var av demonstrantene. Det andre eksempelet er fra Georgia for et år siden, da Eduard Sjevardnadze jukset til seg en valgseier, og akkurat det samme skjedde. Strategien til Viktor Justsjenko og hans tilhengere er at det samme skal gjenta seg i Ukraina.

MEN DET ER FARLIG

i Ukraina nå. I Serbia hadde Milosevic mange tilhengere, men han ble stemt ut av et krigstrøtt folk. I Georgia hadde Sjevardnadze til slutt nesten ingen tilhengere og ble stemt ut av et korrupsjonstrøtt folk. I Ukraina vil det uansett hvem som til slutt vinner være et splittet folk som stemmer ut den andre halvdelen av landet. I Vest-Ukraina og i hovedstaden er det den ukrainske nasjonalisten Justsjenko som henter støtte for sitt ønske om å knytte Ukraina nærmere det nye EU, med Polen som et viktig medlemsland. I Øst-Ukraina henter Janukovitsj sin støtte fra et område med mange etniske russere, og en gruve- og tungindustri som kollapset sammen med Sovjetunionen. De vil ha et tettere samarbeid med Ukrainas største handelspartner og energileverandør Russland. Slik står øst mot vest, og «sovjetisk» tankegods mot et mer europeisk tankegods. Hadde det ikke vært for at også Justsjenko har vært statsminister under den korrupte avgående president Leonid Kutsjma, kunne man nesten si at «diktatur» står mot «demokrati».

UKRAINA ER ALTSÅ

delt i en sentraleuropeisk del i vest, som i stor grad deler håpene som for 15 år siden brant i land som Polen, Tsjekkoslovakia og Ungarn, og et «sovjetisk» øst. I øst er folk redde for «vest», og de vil ikke kutte navlestrengen til Russland. Det er derfor situasjonen er mye farligere enn den var i et krigstrøtt Jugoslavia og et korrupsjonstrøtt Georgia. Farene blir ikke mindre når vi multipliserer dem med Ukrainas 48 millioner innbyggere.

MEN UKRAINA ER OGSÅ

et land med store muligheter. Før europeiske emigranter la Amerika under plogen, var det Ukraina som var Europas brødkurv. Landet er også rikt på mineraler, og som i Russland er utdannelsesnivået mye høyere enn levestandarden normalt skulle tilsi. Etter mange år med økonomisk tilbakegang og stagnasjon er også økonomien i vekst, og landet er på god vei til å klare regjeringens mål om en vekst i BNP på 12,4 prosent i år.

HELGAS VALG

i Ukraina var et skjebnevalg. Det vil ikke bare avgjøre om juks straffer seg. Det vil avgjøre om dette store europeiske landet - bare Russland, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia har flere innbyggere - går mot øst eller vest. Om Ukraina går mot nesten bysantinsk autokrati, eller om landet tvinges til å åpne seg for en mer gjennomsiktig europeisk politisk kultur. Det er store ting som står på spill når demonstranter og ordensmakt i Kiev avgjør hvilken Viktor som skal seire i det ukrainske presidentvalget.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media