Ut på tur, sur?

Så kom den nye lederen i Stortingets utenrikskomité, Olav Akselsen, omsider på banen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN STORE utenrikspolitiske saken Olav Akselsen tar opp i et innlegg i Aftenposten, er faren for at Kjell Magne Bondeviks nye fredssenter med stortingspresident Thorbjørn Jagland som styreleder, og private milliardærpenger i banken, skal rote det til i norsk utenrikspolitikk. Gjøre det uklart hvem som taler på landets vegne. Akselsen bekymrer seg for at Bondevik og Jagland skal stjele rampelyset sånn at verden utenfor ikke hører hva Jens og Jonas sier.Eventuelt hva Akselsen måtte ha å si? Foreløpig er dette vanskelig å bedømme utenfra siden Akselsen hittil ikke har ytret seg hørlig i noen viktige sammenhenger etter valget.

OLAV AKSELSEN kritiserer statsminister Jens Stoltenberg for at Bondevik som avgått statsminister får statlig bidrag til å holde kontor og hjelp i flere år etter sin avgang. Der burde han vel også kritisere Jagland siden det var han som foreslo en slik ordning for avgåtte statsministere, gjeldende for dem som kom etter ham selv.Like under Akselsens innlegg i Aftenposten mer enn antyder tidligere leder for Norges Fredsråd, Fredrik Heffermehl, at Bondeviks fredssenter er et resultat av at Bondevik særbehandlet Statoil og Hydro, Molde-mafiaen og Stein Erik Hagen mens han var statsminister, for så å høste gevinsten etter sin avgang. Det er i tilfelle korrupsjon. Bidrag i og like utenfor politikken er uansett en risikosport, men har fått gradvis økt aksept også her til lands. Uten at det trenger å bli noen vane i framtida. Heffermehl hopper for lett over sin tunge bevisbyrde og svikter det grunnleggende prinsipp om at enhver er uskyldig til det motsatte er bevist.

BONDEVIKS initiativ er åpenbart amerikansk inspirert. Carter-senteret er idealet. Det er unorsk i den forstand at ingen tidligere statsministere har fått i stand noe liknende. De er blitt fylkesmenn, gårdbrukere, debattanter eller rene pensjonister. Sånn synes Akselsen det bør fortsette. Unntaket var Gro som ble sjef i WHO etter en valgkamp som kostet nasjonen noen titalls millioner.Akselsen frykter at stortingspresidentens styrelederverv skal gi eksstatsminister Bondevik et halvoffentlig stempel når han reiser rundt og prøver å gjøre nytte for seg til beste for freden og fattigdomsbekjempelsen. Er ikke det en pussig bekymring? At Bondevik og Jagland skulle svekke Norges stemme ute ved å skape forvirring? Er det ikke langt mer naturlig å se hvilke muligheter dette gir til å øke Norges innflytelse og inntak der det kan være nyttig og i landets interesse? Kunne det ikke til og med tenkes at der fantes det erfaring og kunnskap og kontakter som komitéleder Akselsen rett og slett kunne ha glede av, til beste for sin komité, når den for eksempel skal ut på tur? Eller sto dørene vid åpne overalt og helt til topps for komiteen da den nylig var i USA?