Utelukker Fasting Torgersen som drapsmann

Nok en anerkjent amerikansk tannekspert, professor Michael Bowers, utelukker at drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen kan ha avsatt bittmerket i drapsofferets bryst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bittmerket, også kalt «tannbeviset», var sentralt da Fredrik Fasting Torgersen i 1958 ble dømt for ha drept en 16 år gammel jente i Skippergata i Oslo.

Nå står svært anerkjente tanneksperter steilt mot hverandre, skriver Aftenposten.

Tidligere har den amerikanske professoren David Senn utelukket Torgersen som drapsmann, mens to rettsoppnevnte sakkyndige fra Storbritannia, professor Gordon MacDonald og universitetslektor David Whittaker, mener det mest sannsynlig var Torgersen som bet.

Britenes konklusjon førte til at Borgarting lagmannsrett i fjor avslo Torgersens begjæring om å gjenoppta den 43 år gamle drapssaken. Fredrik Fasting Torgersen påkjærte avslaget til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som i løpet av våren skal avgjøre om drapssaken skal gjenopptas.

Professor David Senn ble engasjert som Torgersens private sakkyndige før årsskiftet. Han har bedt tre amerikanske kolleger - professorene Marden E. Alder, Paul G. Stimson og Michael Bowers - om å gjennomgå bevismaterialet i saken, og alle tre støtter Senns konklusjon.

De amerikanske ekspertene mener drapsmannen må ha hatt et mellomrom mellom to tenner, noe Torgersen ikke hadde. De mener derfor at Torgersen umulig kan ha satt merket.

I slutten av mars skal professor Senn og de to britiske tannekspertene diskutere tannbeviset i et lukket granskingsmøte i Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterettsdommer Ketil Lund skal lede denne granskingen, skriver Aftenposten.

(NTB)