Uten å vite det inviterte Oslo-jenta (13) 62 spioner inn på barnerommet

Datatilsynet og Teknologirådet tar oppgjør med selskapene som overvåker deg når du bruker nettet - og viser deg hvordan du kan beskytte deg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Vet du hvordan du overvåkes på nettet?

- En rekke selskaper vet hva vi gjør på nettet. Vi tror at tjenestene er gratis. I virkeligheten betaler vi med personopplysninger om oss selv, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, til Dagbladet.

- Informasjonen blir kjøpt og solgt på store, internasjonale børser for å kunne bygge personprofiler og pushe på oss tilpasset reklame og innhold, sier Tennøe.

Spioner på barnerommet I serien «Barnas hemmelige liv» fortalte Dagbladet historien om hvordan norske barn lever et sosialt liv på nettet. Åtte av ti barn er på sosiale medier, men mange voksne vet lite eller ingenting om hva som skjer der.

Nå viser Datatilsynet og Teknologirådet hvordan norske barn og voksne overvåkes i hemmelighet. De har undersøkt nettvanene til ei jente (13) fra Oslo - som ved å lese nettaviser, blogger, bruke sosiale medier og høre på Spotify fikk til sammen 62 «interaktive spioner» inn på jenterommet som registrerte hva hun gjorde på nettet.

I et tilsvarende eksempel for en nyhetsinteressert mann har 69 aktører rukket å registrere informasjon om ham allerede før han er på jobb - gjennom nettaviser, bilannonser og sosiale medier.

Datatilsynet og Teknologirådet lanserer torsdag en rapport om den såkalte «overvåkningsøkonomien». I rapporten, som Dagbladet har fått tilgang til, undersøker de to hvordan du og jeg overvåkes når vi bruker nettet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beskytt deg - Mens vi venter på at nye EU-reguleringer skal få effekt om et par år og at myndighetene skal ta grep, er det noen ting folk flest kan gjøre for å beskytte seg mot sporing, sier Tore Tennøe til Dagbladet.

Han gir følgende tips til norske nettbrukere:

• Slette informasjonskapsler i nettleseren
- De ulike nettleserne gir deg muligheten til å tilpasse personvernsinnstillinger. Du kan for eksempel velge at informasjonskapsler lagret på datamaskinen slettes når du lukker nettleseren. Dette vil ikke hindre at det blir lagret informasjonskapsler på maskinen din, men det bidrar til å motvirke at informasjon om nettbruken din samles og sammenstilles over lengre perioder. En ulempe er at visse funksjoner som, for eksempel automatisk innlogging på sosiale medier som Twitter og Facebook, ikke vil virke.

• «Privacy Badger»
- Privacy Badger er en utvidelse til nettleserne Firefox og Chrome som blokkerer sporing fra tredjeparter som samler inn data om deg. Blokkeringen innebærer også at du ikke lenger ser annonser på nettsiden.

• Resette eller skru av annonse-ID
- Både hos Apple og Android kan du resette din annonse-ID. Du kan ikke slette ID-en, men du kan få tildelt en ny, slik at all historikk slettes. Dette fungerer på samme måte som når du sletter informasjonskapsler i nettleseren, du forhindrer ikke cookies, men unngår sporing over tid. På Apple-produkter kan du også velge å skru av bruken av annonse-ID.

• Reservasjon mot annonser
- «Yourpersonalchoices» er et eksempel på en reservasjonsordning mot personalisert reklame.  Denne tjenesten er skapt av den europeiske annonseindustrien og lar deg velge å reservere deg mot å bli sporet av bestemte tredjeparter via informasjonskapsler. I tillegg lar Facebook  og Google  deg reservere deg mot deres tilpassede annonser.

• Sporingsbeskyttelseslister
- Dersom du bruker nettleseren Internet Explorer kan du installere sporingsbeskyttelseslister.  Disse listene gjør at aktører som driver uønsket datainnsamling blir blokkert, uten at informasjonskapsler som trengs for å kjøre nettsidene også blir utestengt.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram

• Bruk sporingsfrie alternativer
- De største tjenestetilbyderne på nett er ofte også de som samler inn mest data om deg, men det finnes andre gratisalternativer. Dropp Gmail eller Outlook tli fordel for Riseup og ESPIV - som drives på idealistisk basis og ikke tjener penger på å selge brukerdata. I stedet for Google kan du bruke DuckDuckGo eller Ixquick, og Spideroak kan erstatte Dropbox.

• Kan du unngå sporing helt?
- Ved å følge tipsene over, kan du til en viss grad redusere sporingen. Du kan også begrense steder du registrerer deg - for eksempel fordelsprogrammer eller liknende, og du kan si nei til å dele data hvis du blir spurt. Tennøe påpeker at det også kan være verdt å tenke seg om før du logger deg inn via Facebook eller Google for å opprette en konto på andre tjenester. Men det er vanskelig å sikre seg fullstendig mot å bli sporet. Selv om du selv har blokkert sporing i din epostklient, er det ikke sikkert de du sender epost til har gjort det samme. Og bruker du mobiltelefon, må denne koble seg til mobilmaster som registrerer din posisjon for å kunne ringe og sende SMS.