- Uten Anders Behring Breiviks dårlige barndom, hadde 22. juli trolig ikke vært mulig

Åsne Seierstad om Anders Behring Breivik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Målet er at den skal kunne leses om 10, 20 eller 30 år, sier forfatter og journalist Åsne Seierstad til Dagbladet.

Hun ga i dag ut boka «En av oss», som handler om Anders Behring Breivik, hans mor, terrorhandlingene 22. juli og flere av ofrene og de pårørende.

Seierstad er den første som publiserer innholdet i Wenche Behring Breiviks første avhør med politiet. Hun intervjuet også terroristens mor kort tid før hun døde og referer intime detaljer fra barnevernrapportene om familien. Dagbladets Jon Rognlien kaller det en velskreven, utleverende bok.

- Boka er nærgående. Men jeg har valgt å prøve å se hele bakgrunnen, og da må vi også inn i psykiatri- og barnevernrapportene. Historien krever det. Jeg har satt historien først, sier Seierstad.
 
Historien dø med henne? - Har du satt historien foran Wenche Behring Breivik?
 
- Burde Wenche Behring Breiviks historie dø med henne? Nei. Jo mer en vet, jo færre myter dannes. Vi må grave opp det vi finner i hans fortid.
 
- Ville du publisert avhøret og innholdet i psykiatrirapportene hvis hun fortsatt var i live?
 
- Ja. Da ville jeg fått tid til å informert henne på en annen måte. Men advokaten hennes har lest boka og vi skrev en kontrakt før jeg møtte henne, om at de hele tiden kunne trekke deltakelsen. Jens Breivik har også fått lese alt jeg skriver om ham og settingen. Han korrigerte noe og la til noe annet, sier Seierstad.
 
- Hvordan framstod moren da du møtte henne?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hun var rakrygget, klar og veldig bevisst på at vi var der og at det var jeg som kom, ikke at advokaten hadde «slengt med seg en journalist». Vi kan ikke frata et døende menneske muligheten til å fortelle sin historie. Jeg tror hun skjønte at det gikk mot slutten. Hun ville fortelle sin versjon, sier Seierstad.

Morens advokat Ragnhild Torgersen, som leste Seierstads bok før den ble utgitt, sier hun mener «man ikke skal dra de pårørende til drapsmenn inn i drapssakene, eller inn i offentligheten. Man skal heller la dem være i fred med den sorgen de bærer».

- Grusomt Jon Rognlien skriver i sin anmeldelse at referatet fra avhøret gjør at «vi får utlevert en forvirret kvinne i sitt livs grusomste øyeblikk». Seierstad mener det var nødvendig.

- Det er det mest grusomme øyeblikket i så mange menneskers liv i dette landet. Det Anders Behring Breivik gjorde er så grovt og hennes historie er også viktig å få fram.

- Hvordan bidrar familiebakgrunnen til å forklare det som skjedde 22. juli 2011?

- Uten den dårlige barndommen han hadde, så vil jeg hevde at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre terroraksjonen som han gjorde.
 
- Det er mange ting som førte mot Utøya. Det er noe som er ødelagt i ham. Jeg tror det ligger traumatiske opplevelser i bakgrunnen til alle som gjør alvorlige voldshandlinger, sier Seierstad, som mener Breivik aldri fant tilhørighet i et miljø i barne- og ungdomstida.
 
- Han virker å ha hatt et ekstremt behov for å finne tilhørighet. Men han er hele tiden for ivrig og blir avvist. På skolen, i taggemiljøet og senere i Fremskrittspartiet. Han blir forsåvidt ikke alltid avvist, men han blir ikke inkludert, sier Seierstad.

Manglet tilhørighet Hun mener det er en rekke faktorer, og flere tilfeldigheter, som gjorde at Breivik ble massemorder.
 
- I begynnelsen av 20-årene er det en ting som er viktig for ham: Å bli rik. Hadde han klart det, hadde han trolig ikke dratt til Utøya. Eller hvis han for eksempel hadde funnet sin plass i politikken. Da hadde han hatt noe annet. Handlingene hans forteller om en totalt manglende tilhørighet.