Uten anstendighet

Israels statsminister Ehud Olmert må gå av, i anstendighetens navn, skriver Yngvil Mortensen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

JERUSALEM (Dagbladet): Under norske forhold skal det ikke mer til enn småfusk med reiseregninger, litt skatteunndragelse og noen halvsannheter ytret i offentlighet, før en minister forstår at han eller hun har mistet regjeringens og folkets tillit. Alternativet er da å søke pent om avskjed, mer eller mindre frivillig. Vi minnes Midtøsten-mekler og senere «superminister» Terje Rød-Larsen, som skulle være kronjuvelen i Jaglands 1996-regjering. Han trakk seg etter fire uker etter påstander om økonomisk rot, uten å innrømme noe straffbart. Han ble etter Økokrim-etterforskning ilagt et forelegg på noen titusen kroner for skattesnusk. Heller ikke da innrømmet han skyld, men poenget er at han skjønte at det var tid for å si takk for seg og ha det bra.

For langt alvorligere anklager nekter også Ehud Olmert å erkjenne noe som helst, selv etter at granskingskommisjonen han selv utnevnte utvetydig har erklært svart på hvitt at han personlig bærer mye av ansvaret for at Israel tapte krigen mot Hizbollah i fjor sommer. Dommen er at han gikk til krig uten å ha peiling på hva han drev med. Verken familiene til soldater som falt i kamp, de vanlige menneskene som ble drept eller velgerne hører setningen «jeg beklager» fra Olmert.

Hva skal til for at han skjønner at det eneste anstendige er å gå av? Men anstendighet har det vært heller lite av i den israelske regjeringen, og nå tenker jeg ikke på den skammelige snart 40 år lange okkupasjonen av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem, men på skandalene som de siste månedene har utspilt seg innenfor Israels internasjonalt anerkjente grenser.

Olmert selv er under etterforskning for korrupsjon fra sin tid som finansminister og industriminister. Avraham Hirschon trakk seg nylig fra finansministerposten etter korrupsjonsanklager i millionklassen. (Olmert er fungerende finansminister.) President Moshe Katzav kan ikke akkurat klage på Olmert. Snart blir han tiltalt for gjentatte voldtekter av fire kvinner. Den nylig avgåtte justisminister Haim Ramon soner samfunnsstraff for mindre overgrep mot en kvinnelig undersått. Kadimas parlamentariske leder trakk seg for noen dager siden fordi Olmert nekter å trekke seg. Men hvem tok over posisjonen? En politiker som snart må møte for retten tiltalt for bestikkelser og mened fra hans tid som politiminister. «Borgerne har ikke noe annet å se fram til enn tiltaler mot deres valgte ledere», skriver avisa Ha’aretz på lederplass. Sukk. Samtidig truer Olmerts folk utenriksminister Tzipi Livni med sparken etter forsøket på palassrevolusjon i uka som gikk, og hun er en av de få politikerne som folk i Israel har tillit til.

Demonstrasjonen i Tel Aviv før helgen var sjelden fordi nasjonal-religiøse bosettere og de meste radikale raddisene sto sammen for å kreve Olmerts avgang. Alle har de ulike motiver for å ønske ham vekk fra sjefsplassen i regjeringen, de er ikke enige om stort annet. Blant dem var de få som demonstrerte i Tel Aviv mens krigen pågikk lenger nord, mot at israelske jagerfly gjorde libanesiske landsbyer til støvete plasser. Side om side sto massene som demonstrerte mot at Israels hær ikke gikk langt nok i krigen, at den skulle ha vært bedre forberedt og, hatt en plan.

Den pågående krisen i Israels regjering lover ikke bra for den så vidt gjenopplivede fredsprosessen med palestinerne. De frykter at bråket i regjeringen vil føre til at den igjen blir begravet. Og upåvirket av politisk brudulje i Tel Aviv og Jerusalem, fortsetter byggingen av nye hus i bosettingene, muren blir lengre og lengre, okkupasjonens virke fortsetter og gjør en rettferdig fred fjernere i sikte. Et eventuelt nyvalg vil trolig ikke endre stort på Israels politikk overfor palestinerne.

Olmert og hans krets av kommunikasjonsrådgivere og jurister trekker på skuldrene av de 120 000 protesterende. Olmert klorer seg fast til makta så lenge han kan. Han vet dessverre ikke hva anstendighet er, langt mindre ydmykhet.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer