Uten et hår

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JENTENE PÅ 11 stirrer forskremt eller kanskje fascinert, på leggene til kvinnen på nabobordet på kaféen på vestkanten. Leggene er verken grønne eller fulle av store, blå åreknuter eller tatoveringer. Leggene har hår. Kvinnen i 30-åra har unnlatt å barbere leggene sine. Vet hun ikke at det er sommer? Skammer hun seg ikke? Er hun et gjenferd fra 70-tallet? Småjentene fniser og fnyser. Sett på maken. For ei ekkel dame. Hvordan kan hun? De mørke hårene på kvinnens bein framstår som en underlig kontrast til hennes ellers pyntelige, trendy ytre med hvite solbriller og moderne sandaler. Det skurrer.

ANTI-HÅR-HYSTERIET forsetter. Også denne sommeren står 16 år gamle jenter i kø for å ta brazilian wax. Jenter på 11 begynner å barbere leggene og armhulene lenge før de har fått noe særlig hår. Helsesøstre legger merke til at unge jenter – og kanskje gutter også – starter med intimbarbering før de har debutert seksuelt. Å gjøre seg klar – å forberede seg som kvinne – innebærer å fjerne hvert strå. Det er et paradoks at hun blir kvinne gjennom å gjenskape seg som hårløst pikebarn. Det normale er blitt at alle kvinner og unge menn er hårløse. Voksne menn kan fortsatt la de ville vekster vokse. Men på badestranda Huk er guttekroppene glatte, nybarberte og selvbevisste.

VI HAR FÅTT et usunt forhold til hår. Hår andre steder enn på hodet, oppleves som ulekker og urent, ja direkte uhygienisk. Som en provokasjon – den frekke naturen som slår tilbake og setter oss i forlegenhet over vår egen ekkelhet. Kvinners ekkelheter må for all del skjules for menn – og andre kvinner.

Selv frikete jenter som gir blaffen i mote og kroppsidealer, kjøper engangshøvel når sola skinner. En sak er svette, svarte hårtjafser som henger og slenger fra armhulen og kan bedrives makramé med – noe vi i min ungdomstid forbandt med tyske jenter på interrail. Men også lyse hår eller små hårstubber er blitt tabu.

JENTER DANDERER SEG. Holder inn. Strammer opp. Sprøyter inn. For jenter skal være akkurat passe i både kropp og oppførsel. For mange unge jenter er kroppen/utseende både deres identitet og utstillingsvare. De dytter kroppene sine voldsomt fram. Men de holder kroppene også mer skjult enn tidligere. VG hadde i går en artikkel om fenomenet «Dusj er ut». Stadig flere elever skulker dusjen etter gymtimene eller drar hjem. Det skyldes ikke bare mugg og fotsopp i skolenes fellesdusjer. Barn og tenåringer er rett og slett blitt mer bluferdige fordi de er blitt mer kroppsfikserte. Å kle av seg foran klassekompiser, medfører stor risiko. De unge føler seg utsatte. Det er trist at barn har fått så unaturlig forhold til vanlig nakenhet.

HÅR PROVOSERER mer enn silikonpupper og piercing i klitoris Hva blir det neste vi skal barbere bort? Bør ikke alle føflekker egentlig utryddes? Hva med fregner? Saken er at verken unge eller gamle feminister tar oppgjør med skjønnhetshysteriet og kroppsfikseringen. Jo da, vi snakker om det. Vi er bekymret for de forskrudde 11-åringene. Men det er ingen som gjør opprør på en grunnleggende måte. Det virker usannsynlig at ville hårvekster noen gang skal gjøre comeback. Vi er fanget og hårløse- og såre i huden av all barberingen og hårfjerningsmidlene. 11-åringene har bare lært hårleksa si.