Uten kvinner – ingen skole

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

At skolen er kvinnedominert og at guttene er skoletapere er gjengangere i debatter. Mange mener det her er sammenheng mellom faktorene. Ropet om flere mannlige rollemodeller i norske klasserom når ikke norske menn, tvert imot øker kjønnsubalansen. I 1985 var kvinneandelen i barneskolen 60 prosent. I dag er 92 prosent av småskolelærerne kvinner mens kvinneandelen på mellomtrinnet er nær 70 prosent. Også ungdomstrinnene har nå fått kvinneovervekt.

Over til mor: En undersøkelse fra Pedagogisk forskningsinstitutt viser det alle foreldre vet: Kvinnene står for nesten all kontakt mellom skolen og hjemmet, far dukker opp på juleavslutningen. Skolen som kvinnebastion virker selvsagt forsterkende. At moderne, likestilte fedre interesserer seg lite for sine barns skolegang og hverdag, er overraskende. Men fedre kan jo ikke leies inn skoleporten.

Regjeringens mål er å doble antallet menn i barnehagene på to år. I Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring, er det lagt fram ambisiøse likestillingsmål og tiltak for barnehagene. Effektiv maskulin rekruttering ved utdanningsinstitusjonene skal nå belønnes. For skolen inneholder planen derimot mer fagre ord enn sterke målsettinger. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell bør jobbe seg oppover alderstrinnene og kjenne sin besøkelsestid. Skolen mangler som kjent kvalifiserte lærere, og skolen mangler særlig kvalifiserte menn. Hvis det noen gang skulle være mulig å rekruttere menn til oppgaver i skolen, må det være nå når privat sektor sliter.

I debatten om den feminiserte skolen er det viktig å understreke lærere uansett kjønn gjør en stor innsats i skolen. Det forhindrer ikke at det bør være en selvstendig verdi i å etterstrebe en større kjønnsbalanse. Det vil kreve både politiske og lønnsmessige grep