Utenfor alle hensyn

I fjor sommer fulgte jeg saken Ali fra Iran versus den norske staten, i byretten i Oslo. Jeg vant. Jeg veddet hundre kroner på at staten fikk medhold på alle punkter. Retten fant ikke at Ali kunne innvilges opphold. Retten fant det bevist at Alis foreldre bor i Iran. En ny justisminister og en ny regjering har ikke kunnet rokke ved dette faktum. Men så er det da heller ikke dette saken dreier seg om - lenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forrige gang Ali Roberto Kholgh Mozaffar ble sendt hjem til Teheran var han iført norsk politi og tvangstrøye. Da var han 15 år og hadde foreløpig to avslag om asyl i Norge bak seg. Da han søndag ble sendt hjem for andre gang, hadde han til sammen fem lovlig fattede vedtak om utsendelse med på reisen. Da hadde han oppholdt seg ulovlig i landet i mer enn fire år. Han er 17 år og nesten voksen. Justisminister Aud-Inger Aure tok ikke sjansen på at han skulle oppholde seg her til ankesaken hans kom opp i lagmannsretten i mai. Uansett utfallet, ville Alis venner i Norge komme til å hjelpe ham til å oppholde seg her videre, resonnerte hun. Det har hun sikkert helt rett i.

  • Mellom de to utvisningene har Ali sittet i kirkeasyl i halvannet år. Han har også fått mange venner. Ali har hatt et nettverk rundt seg av voksne og jevnaldrende som trofast stiller opp og som nå mobiliserer engasjerte sympatisører for sin foreløpig tapte sak. De, og alle gode krefter som representerer liberale holdninger til en ny og mer gjestfri asylpolitikk, ser Ali som offer for myndighetenes fortsatte avvisning av asylsøkere fra fattige land.
  • Samtidig ser alle at justisminister Aure i denne saken er så pålest, manudusert og så grundig besluttsom, at hun tar sjansen. Hun kyler Ali ut av landet. Selv barneministeren, lederen for de antatt kristeligste av oss, Valgerd Svarstad Haugland, gir sin nye biskop og konkurrent i nestekjærlighet, Gunnar Stålsett fra Senterpartiet, beskjed om at i denne sak vet nok departement og regjering bedre enn selv Høyres nye nestleder, teologiprofessoren Inge Lønning, når han holder appell på vegne av Alis venner, på Løvebakken.
  • Og når en 17-åring i kirkeasyl ikke omfattes av regjeringens nye og utvidete asylpolitikk, hva er så i veien med 17-åringen? Han lyver, selvfølgelig. Dermed er det meningen at alle skal forstå at de villfarne og naive sympatisørene har spilt sin rørende rolle på falske premisser. Ali har lurt dem trill rundt. Det er UDI og Justisdepartementet som har hatt rett hele tida.
  • En ny rettssak kunne muligens gitt oss flere svar. Og kanskje ville myndighetene fått enda mer rett enn de allerede har til å sende barn i tvangstrøye ut av landet. Det koster som kjent penger å sikre hver eneste asylsøker alle slags menneskerettigheter i demokratiet. Og Ali har, ifølge Aure, kostet oss nok. Da retten var veiet og målt for femte gang, satte hun opptil fire politifolk på gutten som ble overmannet så brutalt at vitner til arrestasjonen fant å måtte melde politifolkene til - politiet.
  • Dette har justisminister Aure, for alt jeg vet, full rett til. Hvis hun ikke vil avstå denne retten til fordel for retten til å se at saken handler om en guttunge som ble etterlatt i Norge som 13-åring, med beskjed fra foreldrene om å gjøre som hans eldre brødre hadde måttet gjøre før ham: utnytte sin status som påstått foreldreløs asylsøker, for å oppnå et nytt og bedre liv i Europa.
  • Da kan Justisdepartementet hele tida ha hatt rett i at foreldrene gjemmer seg i Teheran, for å oppnå det de mener er Alis beste. Vi får likevel oppføre oss som voksne folk og erkjenne at nok er nok, at nå er det på tide å sette punktum for guttens karriere som pendler mellom asylmottak, kirkeasyl og arresten. Hvilket åpenbart også er hva Aure har tenkt siden hun sender politiet på gutten. Nok er nok, sier Aure og faller ned på akkurat den motsatte konklusjonen av for eksempel den som innvilger Ali opphold på humanitært grunnlag, fordi dette åpenbart må være til barnets beste, som det heter. At en slik løsning tilsvarer den Alis foreldre har spekulert i, kan ikke være nok til å utvise Ali. Bevares, vi hevner oss da ikke på voksne folk ved å la det gå ut over barna, gjør vi?