Utenfor rampelyset

Mens TV-kameraene fulgte hvert skritt president Bill Clinton, kong Harald og statsminister Kjell Magne Bondevik tok, møttes de palestinske og israelske sjefforhandlerne til frokost på politifestningen Grand Hotel uten å bli viet oppmerksomhet. Den tredje mann ved bordet var Terje Rød-Larsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjestene i Palmehaven kunne observere at det flagret papirer over dette frokostbordet, og at penner var i bruk mellom kaffe og juice. Etterpå ruslet de tre mennene ut gjennom sikkerhetssperringene forbi politi, fotografer og reportere. I et par timer spaserte Yassir Abed Rabbo, Oded Eran og Terje Rød-Larsen uforstyrret rundt i Oslo sentrum. Ved Kunstnernes Hus fikk de bistand i form av en norsk politibil til å komme seg gjennom det avstengte sentrum og ned til Aker Brygge. Der gikk de tre i munter samtale arm i arm innom hos Hatte-Holm. Sjefforhandlerne kjøpte hver sin prikk like sixpence-lue. Så nå har de også like hatter om det skulle trenges. Oslo-ånden er gjenoppstått.

  • I går skrev The New York Times i en større artikkel at Rød-Larsen, «kjent for sin utholdende tålmodighet», den siste uka har loddet stemningen i Gaza, Tel Aviv og Jerusalem, for å forberede en «encore». I Jerusalem onsdag i forrige uke sa Israels tidligere sjefforhandler Uri Savir til meg at palestinere og israelere nå sikter mot et felles, historisk mål, og at «Terje kan bidra i sin nye, prestisjefylte rolle som visegeneralsekretær i FN. Det er mulig for ham å spille mye av den samme rollen som han har spilt til nå».
  • Det er ennå for tidlig å si om den forhandlingsstrukturen som er under etablering, kan bringe fredsprosessen ut av stagnasjonen og skuffelsen fra de siste par årene. Men forutsetningen for en avtale innen september neste år er at det nå blir etablert robuste forhandlingsordninger med både offisielle og uoffisielle kanaler som kan tåle og overleve de nye tilbakeslagene som helt sikkert vil komme.
  • Foran toppmøtet i Oslo i dag hadde det utviklet seg et slikt tilbakeslag i form av sterke motsetninger mellom hovedaktørene Ehud Barak og Yassir Arafat. Barak behandler selv de mest aggressive israelske bosetterne med silkehanske, og han nølte i ukevis før han utnevnte Oded Eran til sin sjefforhandler bare et par dager før toppmøtet i Oslo. Baraks uttalelse om at «gjerder skaper gode naboer» har også fått palestinerne til å reagere. Og kanskje mest bekymringsfullt er det at Barak etter alt å dømme heller ikke har formidlet såkalte «signaler» til palestinerne foran møtene her i Oslo.
  • Men det er kanskje ikke helt tilfeldig at den knappe tidsfristen som Barak og Arafat er enige om, passer den tredje sentrale aktøren svært godt. Skulle fristen holde, vil en avtale kunne bli underskrevet i Washington bare noen uker før det amerikanske presidentvalget i november neste år. Avtroppende Bill Clinton kan avrunde sine åtte år med en triumf. Er visepresident Al Gore nominert presidentkandidat, kan det skinne også på ham. Og på førstedame Hillary, som prøver å bli senator i delstaten New York. I New York City bor det flere jøder enn det gjør i Israel.
  • Etter at Ehud Barak vant det direkte valget til statsminister i Israel over Benjamin Netanyahu i mai i år, har det amerikanske Midtøsten-teamet med ambassadørene Dennis Ross og Martin Indyk i spissen arbeidet for å få en forhandlingsstruktur på plass som kan ha muligheter til å lykkes. Et viktig ledd var å bringe Terje Rød-Larsen tilbake til området som mellommann, formidler og idémaker. Det lyktes da Kofi Annan i sommer utnevnte ham til visegeneralsekretær og FNs representant hos den palestinske administrasjonen i Gaza. Hans ansvar omfatter nå FNs rolle i fredsprosessen mellom israelere og palestinere, men også det såkalte syriske og det libanesiske sporet. I forrige uke ble det kjent at Martin Indyk kommer tilbake som USAs ambassadør til Israel. Indyk var ambassadør i Israel under Oslo-prosessen, men dro tilbake til USA da hans forhold til Netanyahu ble mer enn anstrengt.
  • Det begynner å likne litt på gjenforeningen av et arbeidslag som kommer sammen for å avslutte jobben der de ble avbrutt sist.