STOR FORSKJELL: Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby får hard medfart i Breivik-dommen. Det er stor forskjell på rettspsykiatrien i Norge og Sverige. Foto: HANSEN NINA/Dagbladet
STOR FORSKJELL: Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby får hard medfart i Breivik-dommen. Det er stor forskjell på rettspsykiatrien i Norge og Sverige. Foto: HANSEN NINA/DagbladetVis mer

- Utenkelig i Sverige

Hadde Breivik vært svensk massemorder, kunne ikke rettspsykiaterne ha sittet for seg selv og kommet til sine konklusjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Kvalitetsforskjellen på rettspsykiatrien i Sverige og Norge ligger i selve prosessen, sier virksomhetssjef i Rättsmedicinalverket Marianne Kristiansson ved Avdeling for rettspsykiatri i Stockholm. Hun mener norsk rettspsykiatri arbeider for snevert. 

Kvaliteten på norsk rettspsykiatri blir heftig debattert etter Breivik-dommen hvor både Den rettsmedisinske kommisjon og den psykiatriske sakkyndigerapporten til Torgeir Husby og Synne Sørheim blir kraftig imøtegått av retten.

Hadde aktoratet fått viljen sin, ville ikke Breivik blitt dømt til forvaring på fredag, men overført til psykisk helsevern. Aktoratet var nemlig negative til oppnevnelsen av rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen som i sin rapport kom fram til at Breivik er strafferettslig tilregnelig.

Store forskjeller Det er store forskjeller mellom norsk og svensk rettspsykiatri i utredningen av voldskriminelles psyke.

For tida er den svenske massemorderen Peter Mangs innlagt for rettspsykiatrisk undersøkelse på en statlig klinikk i Gøteborg. Mens han satt i arrest fikk han en såkalt paragraf 7-undersøkelse som konkluderte med at han må gjennomgå en omfattende psykiatrisk vurdering dersom han ble funnet skyldig i retten.

I Sverige gjennomføres den psykiatriske undersøkelsen av et team som består av en rettspsykiater, psykolog, sosionom og vernepleiere. Undersøkelsen varer i minst tre uker og gjerne lenger.

- Til forskjell fra i Norge, drar man veksel på ulike faggrupper. Det tilfører kvalitet. Og så tilfører det en hel del å få observasjoner fra personalet. Slik får man se hvordan domfelte oppfører seg i en hverdagssituasjon. Det får man aldri som utreder, sier Marianne Kristiansson.

- Utenkelig Hun sier det ville være helt utenkelig i Sverige at rettspsykiaterne satt for seg selv og kom fram til sine konklusjoner.

- I Sverige må de hele tida forsvare det de kommer fram til. Det er mange ulike yrkesgrupper involvert. Dermed blir ikke fokuset så ensidig. Bredden på kompetanse tilfører noe ekstra, i det minste i vanskelige saker, sier Kristiansson som også er psykiatriprofessor ved Karolinska Institutet.

- Det negative med vår modell, er at det er svært dyrt med en virksomhet som går døgnet rundt, med de sikkerhetskrav som følger med, sier Marianne Kristiansson.

KRITISK: Den svenske psykiatriprofessoren Marianne Kristiansson mener norsk rettspsykiatri jobber for snevert i vurderingen av kriminelles psyke. Foto: Mark Olson Vis mer

Hun forteller at de denne uka hadde besøk av den danske rettspsykiatrien.

- Også i Danmark har de mer fokus på teamarbeid på tvers av yrkesgrupper enn i Norge, sier Kristiansson.

Vil ha forandring Rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl mener dommen mot Breivik kan lede til en konstruktiv debatt og forbedring av norsk rettspsykiatri.
Derfor tar Grøndahl til orde for at det nå tas grep for å styrke rettspsykiatrien.

- I Sverige og Danmark har man egne klinikker for rettspsykiatriske utredninger. Det sikrer i mye større grad standardiserte utredninger. På disse klinikkene er det en stab som har som oppgave å gjøre en fullstendig utredning. Det er sosionomer som innhenter opplysninger om barndom og oppvekst, det er psykiatere og psykologer som gjør kliniske samtaler, og det er kontorpersonale som skriver ut rapporten. Mens her hjemme må de sakkyndige gjøre absolutt alt på egenhånd.

I tillegg til slike klinikker, vil Grøndahl at sakkyndige skal få fri mulighet til å innhente journalopplysninger, og at dette ikke må avhenge av skriftlig godkjenning fra den som observeres.

Et tredje grep som Grøndahl mener er nødvendig, er at det skal gis standardiserte tilbakemeldinger i form av en kort skriftlig vurdering av hver erklæring fra rettsmedisinsk kommisjon.

ØNSKER FORANDRING: Rettspsykolog Pål Grøndahl mener grep må til for å få norsk rettspsykiatri på rett kjøl. Foto: Bjørn Langsem/Dagbladet. Vis mer