- Utenlandske kriminelle har tatt over «arbeidsplassene» i den kriminelle økonomien

Det blir stadig flere utlendinger i norske fengsler. Utlendinger har tatt over «kriminelle arbeidsplasser», skriver forsker i ny bok.

FLERE UTLENDINGER: Norske fegnsler - som Oslo fengsel (bilde) - fylles opp av stadig flere fanger som ikke har norske statsborgerskap. Utlendinger har «tatt over kriminelle arbeidsplasser», skriver forsker Sigmund B. Mohn. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADET
FLERE UTLENDINGER: Norske fegnsler - som Oslo fengsel (bilde) - fylles opp av stadig flere fanger som ikke har norske statsborgerskap. Utlendinger har «tatt over kriminelle arbeidsplasser», skriver forsker Sigmund B. Mohn. Foto: HÅKON EIKESDAL/DAGBLADETVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): På begynnelsen av 1980-tallet begynte man for alvor å registrere statsborgerskap i kriminalstatistikken. Da utgjorde utlendinger rundt tre prosent av alle straffede for forbrytelser og rundt åtte prosent av alle innsatte i fengsel.

«Mens omtrent 170 av 2100 innsatte i 1985 var utenlandske statsborgere, var nesten 1200 av 3800 det per 1. juni 2011. Selv om det ikke er publisert tall for andelen av de innsatte som ikke er folkeregistret, kan en ut fra tall for fengselsdommer og nyinnsettelser anta at så mye som halvparten, kanskje også flertallet, av de innsatte utenlandske statsborgerne ikke er formelt bosatt i Norge».

Det skriver stipendiat ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, Sigmund B. Mohn, i den kommende boka «Krimmigrasjon? Den nye kontrollen av de fremmede».

Passet påskrevet I kapittelet «Passet påskrevet» beskriver han hvordan utenlandske borgere blir stadig flere i norske fengsler og hvordan innvandringskontroll i økende grad blir sammenflettet med kriminalitetskontroll. I kapittelet dokumenterer han fire hovedtrekk:

• En økning i straffereaksjoner mot utenlandske statsborger opp til 19 prosent i 2011.

• En økning av utenlandske statsborgere i norske fengsel opp til 32 prosent i 2011.

• En økning i bruk av utvisning fra 200 i 1991 til 3200 i 2011.

• En økning i bruk av utlendingsrettslig fengsling.

På fengselstoppen I kapittelet skriver Mohn at «i forhold til andre europeiske land er ikke andelen utenlandske innsatte per 2011 så uvanlig høy i Norge. Norge har heller hatt en relativt lav andel tidligere. Men med den siste økningen går denne nordiske utposten helt opp i toppsjiktet. I 2010 var det i EU-sammenheng bare Malta, det lille øylandet i den motsatte yttergrensen av kontinentet, som både hadde en høyere andel utenlandske fanger og samtidig en lavere andel utenlandske statsborgere i befolkningen enn Norge».

BARN SOM BEGÅR KRIMINALITET: 21. august 2012 forsøkte to jenter å stjele fra en kunde ved Nordeas minibank i Nygårdsgaten i Fredrikstad. Nærmere tre timer seinere ble en eldre mann frastjålet penger ved en minibank i Sarpsborg. Da politiet arresterte de to ranerne fant de ut at den yngste jenta var 14 år - den eldste var 17 år. Foto: POLITIET
BARN SOM BEGÅR KRIMINALITET: 21. august 2012 forsøkte to jenter å stjele fra en kunde ved Nordeas minibank i Nygårdsgaten i Fredrikstad. Nærmere tre timer seinere ble en eldre mann frastjålet penger ved en minibank i Sarpsborg. Da politiet arresterte de to ranerne fant de ut at den yngste jenta var 14 år - den eldste var 17 år. Foto: POLITIET Vis mer

- I forhold til innbyggere med utenlandsk statsborgerskap ligger Norge rimelig høyt på lista, sier Mohn, som peker på at dette ikke nødvendigvis betyr at innvandrere begår flere lovbrudd, men kan skyldes endringer i hvordan man lager statistikk.

Kriminelle arbeidsplasser Men hvorfor blir norske fengsler i større og større grad fylt med utlendinger? Er utlendinger mer kriminelle enn nordmenn?

- En del kan forklares med at det rett og slett er blitt økt mobilitet. Norge har hatt en innvandring uten historisk sidestykke i denne perioden. Flere folk betyr mer kriminalitet, men ikke nødvendigvis at de er mer kriminelle enn nordmenn, sier Mohn til Dagbladet.

- At man har fått flere utlendinger som begår kriminalitet betyr heller ikke at det har blitt mer kriminalitet i landet totalt sett. Spørsmålet om økt kriminalitet er et mye mer komplisert regnestykke, fordi man også kan si at utlendinger har overtatt «kriminelle arbeidsplasser». Ikke at dette nødvendigvis er et nullsum spill, men det er en intrikat affære, sier Mohn. For eksempel kan man peke på spesifikke kriminalitetstyper.

Lommetyver - Lommetyverier har økt kraftig og blir ofte begått av utlendinger. Så her kan man kanskje si at utlendinger har «tatt med seg» kriminaliteten til Norge. Men vet vi at det samme ikke ville skjedd hvis vi hadde forseglet grensene «Nord-Korea-style»? At tyverier forflytter seg til gateplan kan ses som et naturlig resultat av bedre sikring av hus og bil, samtidig som flere går rundt med mobiltelefoner til den dobbelte prisen av det en videospiller koster, sier Mohn. Han mener man heller kan spørre seg om lav kriminalitet og godt velstandsnivå kan føre til økt innvandring.

- Et annet spørsmål som er interessant, er hvem som er ofre for denne kriminaliteten. Man kan peke på at utlendinger utgjør 20 prosent av de siktede i drapsstatistikken. Men de utgjør også 20 prosent av de drepte, sier Mohn.

Forskjellsbehandling? - Den høye andelen utlendinger i fengsel har også blitt forklart med forskjellsbehandling innad i straffesystemet - at utlendinger på ulike måter blir straffet hardere eller prioritert for soningsplasser. Det er blant annet lettere å få varetekstfengseling for utlendinger, spesielt de som ikke er bosatt i landet, og vi har hatt noen nylige domsavsigelser hvor øste-europeere har fått straff for tyver som minner om drapsdommer. Men jeg stiller meg litt skeptisk til at dette kan forklare så mye. Den store økningen har nok mer med at utenlandske kriminelle har tatt over «arbeidsplassene» i den kriminelle økonomien. Av alle som soner en narkotikadom i norske fengsel utgjør utenlandske statsborgere nesten halvparten, sier Mohn.

Ikke begått kriminalitet Et ukjent antall av utlendingene i norske fengsel har vel å merke ikke begått kriminalitet men sitter der fordi de mangler oppholdstillatelse og skal uttransportertes, forteller forskeren.

- Mens det i 2011 ble gjort rundt tre tusen varetektsfengslinger i samtlige straffesaker, bel det antageligvis gjort opp mot tusen fengslinger i utlendingssaker. De fleste holdes på Trandum, men noen sitter også i vanlige fengsler, sier Mohn.

Mohn mener man i dag vet for lite om hvordan utlendingsloven blir brukt. Verken fengsling etter utlendingsloven eller straffeprosessuell varetekt skal brukes for å «straffe», men for å ha kontroll på personer man er redd vil forsvinne. Men varetekt erkjennes som straff på den måten at det gir fratrekk fra eventuell soningstid.

- Demokratisk problem - Her mangler det god statistikk. Fengsling er et av statens aller mest inngripende maktmidler, og jeg mener det er et demokratisk problem at det ikke utarbeides fullstendig statistikk over utlendingsrettslige fengslinger på nasjonalt plan. At det ikke finnes ordentlige tall på utlendingsfengslinger, kan si noe om hvordan samfunnet ser på de personene det rammer, sier Mohn. Han mener man må prøve å ha en balansert diskusjon om teamet.

- Jeg håper det går an å ha en diskusjon om innvandringskontroll og kriminalitetskontroll uten og enten blåse opp utlendinger som en stor trussel eller å stemple politiet som rasister. Vi bør ha et rimelig godt grunnlag for en nyansert debatt, gitt det relativt trygge samfunnet vi lever i og det relativt siviliserte maktapparatet her, sier Mohn.

MER KRIMINALITET: Norge har hatt en innvandring uten historisk sidestykke i denne perioden. Flere folk betyr mer kriminalitet, men ikke nødvendigvis at de er mer kriminelle enn nordmenn, sier forsker Sigmund B. Mohn til Dagbladet. Foto: TOR ERIK SCHRØDER/NTB SCANPIX
MER KRIMINALITET: Norge har hatt en innvandring uten historisk sidestykke i denne perioden. Flere folk betyr mer kriminalitet, men ikke nødvendigvis at de er mer kriminelle enn nordmenn, sier forsker Sigmund B. Mohn til Dagbladet. Foto: TOR ERIK SCHRØDER/NTB SCANPIX Vis mer
VIL DISKUTERE: - Jeg håper det går an å ha en diskusjon om innvandringskontroll og kriminalitetskontroll uten og enten blåse opp utlendinger som en stor trussel eller å stemple politiet som rasister. Vi bør ha et rimelig godt grunnlag for en nyansert debatt, gitt det relativt trygge samfunnet vi lever i og det relativt siviliserte maktapparatet her, sier Sigmund B. Mohn. Foto: TOR ERIK SHCRØDER/NTB SCANPIX
VIL DISKUTERE: - Jeg håper det går an å ha en diskusjon om innvandringskontroll og kriminalitetskontroll uten og enten blåse opp utlendinger som en stor trussel eller å stemple politiet som rasister. Vi bør ha et rimelig godt grunnlag for en nyansert debatt, gitt det relativt trygge samfunnet vi lever i og det relativt siviliserte maktapparatet her, sier Sigmund B. Mohn. Foto: TOR ERIK SHCRØDER/NTB SCANPIX Vis mer