(Dagbladet): - Utenlandske kvinner oppfattes ofte som hysteriske når de søker beskyttelse fra voldelige menn, sier advokat Ieva Z. Rise.

Den siste uken har Dagbladet satt søkelys på hva som skjedde de fire månedene før Anna Medvedeva ble kidnappet og drept av ekssamboeren Mikael Svantesson 14. oktober 2012, og hennes gjentatte forsøk på å få hjelp fra politiet og Krisesenteret. Politiet sier de ikke oppfattet trusselen mot Anna så reell, som den viste seg å være fire måneder senere. Krisesenteret fastholder at de opptrådte korrekt, og at de ga Anna tilbud om å bli på Krisesenteret.

- Fordommer Advokat Ieva Z. Rise sier til Dagbladet at utenlandske kvinner ofte ikke får den hjelpen de trenger. Hun har hatt en rekke utenlandske kvinner som klienter i samværsaker og voldssaker.

- Det er flere som ikke får den hjelpen de har krav på, sier Rise. Hun forteller at hennes erfaring er at utenlandske kvinner ikke får den samme hjelpen som norske.

- Forskjellen mellom norske og utenlandske kvinner er at de som ofte har lite nettverk i Norge. Kanskje de kan lite norsk og at de har en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. I tillegg er det mye fordommer mot disse kvinnene, sier Rise. Derfor er de avhengige av det offentliges hjelp når de ønsker å komme ut av voldelige relasjoner.

- Sårbare - Disse kvinnene er svært sårbare da de kan lite om norske lover og det norske samfunnet. Den voldelige mannen er ofte den som er kvinnens veileder i det norske samfunnet, sier Rise. I situasjoner hvor kvinnen og den voldelige mannen har barn sammen, er det mannen som har makten i forholdet, forteller hun.

- Dette fordi ifølge barnevernsloven så skal begge foreldrene ha rett på samvær. De utenlandske kvinnene får ofte beskjed om at hun vil miste omsorgen og at hun risikerer å bli sendt ut av landet hvis hun nekter samvær, sier Rise.

Dermed føler kvinnene seg presset til å gjennomføre samvær, selv om de frykter mannen.

- Lite kunnskap Dersom saken kommer opp for retten, så er både sakkyndige og dommeren norske.

- De har liten kunnskap om kulturen kvinnen kommer fra, sier Rise. Hun sier at det også ofte er et problem at hjelpappartet ikke forstår kvinnene.

- Det offentlige har et stort ansvar her. I utgangspunktet har man laget et system og et lovverk som skal beskytte disse kvinnene, men i virkelighete fungerer ikke systemet og det gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for kvinnene, sier Rise. Hun mener hjelpeappratet og politiet burde hatt lavere terskel for å hjelpe disse kvinnene.

- En kan stille spørsmål om hvor mye vold og undertrykking av utenlandske kvinner Norge ønsker å tolerere, sier Rise.