DEN NYE NORMALEN: Ine Eriksen Søreide sier verden i 2018 har en rekke uromomenter som har blitt en del av den nye normalen rundt Norge. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
DEN NYE NORMALEN: Ine Eriksen Søreide sier verden i 2018 har en rekke uromomenter som har blitt en del av den nye normalen rundt Norge. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .Vis mer

Utenriksministeren om Trumps handelskrig: - Vi ser at børsene faller raskere og dypere enn på lenge

Ine Eriksen Søreide tar derimot toprosentmålet i Nato med knusende ro: - Det viktige er at Norge aldri har lagt på mer penger i forsvarsbudsjettene enn i vår regjeringstid.

GARDERMOEN (Dagbladet): - Vi må huske på at handel historisk sett har vært brukt som instrument for å hindre at land havner i konflikt med hverandre.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sitter blant sine egne på Høyres landsmøte. Hun smiler, men har alvor i blikket når de økte tollsatsene USA og Donald Trump har innført blir tema.

- For Norge isolert sett, er de økte tollsatsene USA har innført på stål og aluminium ikke et stort problem. Det er sekundæreffektene som uroer meg, sier hun.

Også statsminister Erna Solberg advarte mot Trumps handelspolitikk under sin tale til landsmøtet fredag.

- Hvis også andre land begynner å stenge markedene sine, er det uheldig og kan få store konsekvenser for Norge. Vi ser nå at børsene faller raskere og dypere enn på lenge, og markedene er usikre og ustabile. Da kan vi for eksempel se at verdien av Oljefondet taper seg, fortsetter Eriksen Søreide.

Dette er også en del av «den nye normalen» Søreide ser rundt seg: Et selvhevdende Russland, en ustabil sone sør og sørøst for Europa, terrorisme og press mot liberale verdier og internasjonalt samarbeid er alle en del av denne nye normalen som medfører et mer ustabilt verdensbilde.

Toprosentmålet

En del av Norges svar til denne nye normalen, er Nato. Men Høyres landsmøte kommer ikke til å kreve at Norge når Natos toprosentmål innen 2024. Det ble klart etter voteringen fredag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I stedet vedtar partiets øverste organ at Norge skal jobbe mot å bruke to prosent av BNP på Forsvaret innen 2024.

Forskjellen på de to formuleringene kan utgjøre milliarder i midler til Forsvaret de neste årene. Sterke krefter i Høyre som har ønsket en tydeligere satsing vant altså ikke fram.

BNP-rot

Utenriksministeren sier hun er fornøyd med linja fra landsmøtet. Hun, som også har vært forsvarsminister, legger til at det uansett er umulig å forutse hva to prosent av Norges BNP er i 2024. Derfor er det viktigste å fortsette å jobbe jevnt og trutt for øke forsvarsbudsjettene hvert år, framfor å se seg blind på BNP-prognoser seks år fram i tid.

SISTE ORD: Erna Solberg tok først talerstolen for å oppfordre til en «debatt uten karakteristikker». Statsministeren ba om ordet én gang til for å refse debattnivået hun nettopp hadde vært vitne til. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Det gir ikke så mye mening, for det eksisterer flere prognoser hvor BNP-utviklingen bare for 2018. Det viktige er at Norge aldri har lagt på mer penger i forsvarsbudsjettene enn i vår regjeringstid. Vi styrker Forsvaret betraktelig, sier hun til Dagbladet.

Senterpartiet lanserte fredag et forslag til en opptrappingsplan for Forsvaret som skal sikre at Norge garantert når Natos toprosentmål innen 2024. Verken Erna Solberg eller forsvarsminister Frank Bakke-Jensen støtter forslaget.

- Toprosentmålet er noe Høyre ikke ser så nøye på, Søreide?

- Jo, vi står fast ved at vi skal jobbe for å nå målet. Den forpliktelsen har vi slått klart fast. Men i Høyre sier vi også at det er viktig å bruke pengene riktig. Og det norske forsvaret er uansett i langt bedre stand i dag, enn da vi tok over i 2013, svarer Eriksen Søreide.

LILLE NORGE I STORE VERDEN: Ine Eriksen Søreide talte om Norges utenrikspolitikk på landsmøtet til Høyre i helga. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet .
LILLE NORGE I STORE VERDEN: Ine Eriksen Søreide talte om Norges utenrikspolitikk på landsmøtet til Høyre i helga. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet . Vis mer

Feil BNP-vei

Wales-erklæringen i Nato sier at medlemslandene skal jobbe mot å bruke to prosent av sitt brutto nasjonalprodukt på Forsvar innen 2024. Mange har tatt for gitt at Norge, som verdens rikeste land, skal lede an i denne utviklingen.

Men selv om forsvarshaukene i Høyre slår seg på brystet over økte forsvarsbudsjetter, går utviklingen feil vei sett i forhold til BNP. Myndighetenes egne tall anslår at Norge kommer til å bruke en mindre BNP-andel på forsvar i 2024 enn vi gjorde i 2017, stikk i strid med Natos toprosentmål.

- BNP-andelen har ikke sunket, men derimot økt til 1,62 i 2017, som er de siste NATO-tallene. Derimot er prognosene, inkludert for 2018, stadig i bevegelse. Det vil de potensielt være ved hver eneste endring i prognosen for BNP, som nå preges av at det går bra i norsk økonomi. Vi har økt forsvarsbudsjettet med nær tre milliarder kroner for 2018, helt i tråd med langtidsplanen, sier Søreide.

Forsvar først

Størrelsen på forsvarsbudsjettene har økt med 24 prosent under de borgerlige, og Eriksen Søreide understreker at regjeringen har forpliktet seg til å følge opp langtidsplanen i tråd med de økonomiske rammene som er lagt for den.

- Med en så tydelig satsing på Forsvaret som denne regjeringen har gjort, er det klart at det er blitt mindre penger til andre formål, men dette er noe Stortinget har stilt seg bak. Handlingsrommet i norsk økonomi vil bli mindre i årene framover, og det betyr enda tøffere prioriteringer i budsjettene, men hvis vi ikke prioriterer store penger til Forsvaret også i årene framover, klarer vi ikke gjennomføre langtidsplanen for Forsvaret.