- Utfordrende at geografi avgjør hvilken skole barna ender opp på

Pedagogikkforsker om forskjellene i Skole-Norge.

FORSKER PÅ PEDAGOGIKK: En av landets fremste pedagogikkforskere, Thomas Nordahl, mener forskning viser at elever som går på falleferdige skoler, slik som Brensholmen (nederst til høyre), kan få mindre respekt for skolegangen. I samme kommune som landets kanskje mest falleferdige, ligger landets kanskje flotteste skole - Tromstun ungdomsskole (øverst). Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB SCANPIX / Bjørn Langsem / Dagbladet
FORSKER PÅ PEDAGOGIKK: En av landets fremste pedagogikkforskere, Thomas Nordahl, mener forskning viser at elever som går på falleferdige skoler, slik som Brensholmen (nederst til høyre), kan få mindre respekt for skolegangen. I samme kommune som landets kanskje mest falleferdige, ligger landets kanskje flotteste skole - Tromstun ungdomsskole (øverst). Foto: Foto: Cornelius Poppe / NTB SCANPIX / Bjørn Langsem / DagbladetVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Når skolene ikke bare er gamle, men også blir dårlig vedlikeholdt, kan det gå ut over læringsnivået. Elevene tenker kanskje «hvis det ikke er viktig å holde det pent her, så er det vel ikke så farlig om jeg ikke gjør det heller», sier Thomas Nordahl.

Han er pedagogikkforsker, og uttaler seg om forskjellene i norske skoler, etter Dagbladets reportasjer om de store fysiske forskjellene i Skole-Norge.

Dagbladet har besøkt en av landets mest falleferdige og en av landets flotteste skoler. Førstnevnte er ikke er renovert siden 70-tallet, og den andre sto ny i 2011. Begge skolene ligger i Tromsø kommune.

Bli med på omvisning på Brensholmen og Tromstun skole, i videoene som er lagt inn i denne saken. 

- Sender ut dårlig signal Nordahl mener det er problematisk at det skal ha så mye å si hvor en bor, selv i samme kommune.

- Det er utfordrende at det er geografi som avgjør om du ender opp på en fin eller en falleferdig skole, sier Nordahl til Dagbladet.

Er det problematisk at enkelte skoler ikke vedlikeholdes?

- Ja, det er det, fordi det sender ut et dårlig signal om at skole og læring ikke er så viktig. Men sammenhengen kan fort bli overfladisk, det er ikke dermed sagt at om du går på en fin skole, så er undervisningen god. Man kan ikke tenke at «der borte har de en flott skole, så der må det være bra,» sier han.

- Umulig å restaurere simultant Politisk rådgiver for utdanning i Tromsø kommune, Andreas Willersrud, sier til Dagbladet at Brensholmen skole skal pusses opp. Problemet, som Dagbladet har skrevet, er at skolen ikke vet når det vil skje.

- Ideelt sett skulle alle elever ha kunne gått på en flunkende ny skole, men det er umulig å restaurere alle på en og samme tid. Vi har investeringsplaner vi forholder oss til, og vi pusser opp innenfor det som er forsvarlig i forhold til økonomiplanen.

Han forteller at det ville være umulig å få alle skolene i en kommune til å være like flotte som nyoppussede Trumstun.

BRENSHOLMEN SKOLE, TROMSØ: Brensholmen skole ligger en drøy time utenfor Tromsø sentrum. Her er det huller i takene, lekkasjer, tette vinduer og ødelagte stoler.  Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
BRENSHOLMEN SKOLE, TROMSØ: Brensholmen skole ligger en drøy time utenfor Tromsø sentrum. Her er det huller i takene, lekkasjer, tette vinduer og ødelagte stoler. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer

- Hvis man regner at det i snitt koster 200 millioner kroner å pusse opp skoler, og i Tromsø har vi 38 skoler, så vil det vil være snakk om ganske mye penger. Det koster mellom 150 og 300 millioner kroner å bygge eller restaurere en skole, så det sier seg selv at det ikke ville være mulig å gjøre alle prosjektene simultant. Det ville ført til enorme låneproblemer for kommune, sier Willersrud. 

- Skulle ikke hatt så mye å si Han er enig med forsker Nordahl om at det ikke skulle vært opp til hvor en bor.

- Det er helt rett at geografien ikke skulle hatt så mye å si. Det er ikke riktig at noen elever går på flunkende nye skoler, men andre går på en eldgammel en. Men også Tromstun var gammel da den ble bygget ny, så de som gikk ut derfra hadde da gått på en gammel og sliten skole. Slike ting må tas gradvis.

TROMSTUN SKOLE, TROMSØ: Skolen, som ligger like ved Ishavskatedralen i Tromsø, er nyoppusset og sto ferdig i 2011. På skolen har de alt av nye, flotte fasiliteter - som denne sandvolleyballbanen. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
TROMSTUN SKOLE, TROMSØ: Skolen, som ligger like ved Ishavskatedralen i Tromsø, er nyoppusset og sto ferdig i 2011. På skolen har de alt av nye, flotte fasiliteter - som denne sandvolleyballbanen. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer

Han forteller at Brensholmen fikk avsatt penger i 2012, og dermed trolig ikke er langt unna en ny framtid.

- Det er mye som skal gjøres før spaden stikkes i jorda, men det vil altså si at Brensholmen er neste på lista i Tromsø kommune. Gjennomsnittstida fra skolebyggingen er oppført i økonomiplanen til den står klar er på tre år, sier han.  

NYTT: Det er enorme forskjeller på to av skolene i samme kommune, Tromsø - hvor Tromstun (på bildet) sto ferdig for bare to år siden. Skolen har en svær foajé, spinningssal, danserom, basketballbane, skateramp, designerskoler, kunstneriske utsmykninger og alle muligheter for funksjonshemmede. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
NYTT: Det er enorme forskjeller på to av skolene i samme kommune, Tromsø - hvor Tromstun (på bildet) sto ferdig for bare to år siden. Skolen har en svær foajé, spinningssal, danserom, basketballbane, skateramp, designerskoler, kunstneriske utsmykninger og alle muligheter for funksjonshemmede. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer

- Ethvert bygg har en viss levetid. Brensholmen er utvilsomt moden for utskiftning. Man kan alltid bli bedre på vedlikehold, og det jobber vi med, sier Willersrud.

 

GAMMELT: På Brensholmen skole er det mye som ikke er som det skal. Verneombud Britt Janne Hveding viser fram de punkterte vinduene på skolekjøkkene på skolen som ikke kan ta imot funksjonshemmede barn. Skolen ble bygget i 1958, og fikk et nybygg på 70-tallet. Siden den gang er det lite som er gjort. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
GAMMELT: På Brensholmen skole er det mye som ikke er som det skal. Verneombud Britt Janne Hveding viser fram de punkterte vinduene på skolekjøkkene på skolen som ikke kan ta imot funksjonshemmede barn. Skolen ble bygget i 1958, og fikk et nybygg på 70-tallet. Siden den gang er det lite som er gjort. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET Vis mer