Utfordrer politikerne

Helseministerens ja til å gi Baby-Elise stamcelleforsikring, gir ikke andre barn rett til samme gode. - Dette er en enkeltsak. Nå skal vi ta den prinsipielle debatten, sier Dagfinn Høybråten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går skrev Dagbladet om Cathrine og Ørjan Moss, som fikk tappet blod fra navlestrengen umiddelbart etter at datteren Elise kom til verden søndag. Som den første i Norge, har jentebabyen fra Bergen fått helseministerens velsignelse til å fryse ned stamcellene sine i en privat, tysk biobank. Begrunnelsen er familiens alvorlige sykdomshistorie, der det har vært kreft i fem generasjoner. Stamcellene kan redde Elises liv dersom hun i framtida får en kritisk sykdom. Godkjenningen åpner derimot ikke for at andre barn skal få samme livsforsikring.

Biobankloven

- Dette er en enkeltsak. Vi er imidlertid innforstått med at den reiser en mer generell problemstilling, som vi nå må se nærmere på - faglig og juridisk, sier Dagfinn Høybråten.

Hvor alvorlig må familiens sykdomshistorie være? Skal det bli tillatt å hente stamceller fra navlestrenger, men ikke fra befruktede egg? Hvor skal stamcellene oppbevares? Hvordan skal det offentlige sikre likhet for loven? Skal forskerne utveksle stamceller med utlandet?

Dette er spørsmål Stortinget foreløpig ikke har tatt stilling til, men som vil bli høyaktuelle når den nye biobankloven om kort tid skal bankes igjennom.

Norge i bakleksa

Opposisjonen i Stortinget synes Dagfinn Høybråten viser lovende takter med sitt ja til Baby-Elises stamcelleforsikring. Men Frp er klar på at den må danne presedens.

- Metodikken må bli tilgjengelig for alle så raskt som mulig, og komme inn under refusjonsordningen, mener leder i sosialkomiteen, John Alvheim (Frp).

Britt Hildeng (Ap) mener Høybråten ikke er villig til å heve blikket.

- Det er prisverdig at han har gitt en slik enkelttillatelse, men Bondevik-regjeringen vil jo forby forskning på befruktede egg og terapeutisk kloning. Vi deltar heller ikke i internasjonal utveksling av stamceller fra navlestrengblod. Det gjør Norge bakstreversk i stamcelleforskningen, mener Hildeng.

- I påvente av at Stortinget skal legge premissene, synes jeg Høybråtens tilnærming er helt grei. I løpet av våren må vi derimot få på plass loven, som sikrer rettferdig tilgang for alle, sier Ballo.

Unik livsforsikring: Som den første i Norge har Elise Straumøy Moss fått en unik livsforsikring. Hennes stamceller kan i framtida redde henne fra dødelige sykdommer. Legene har tappet blod fra hennes navlestreng for nedfrysing.