Utfordrer Prodi er nå klar til kamp

Berlusconis hovedmotstander har fått den støtten han trenger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«ER DETTE LANDET vi vil leve i?» 66 år gamle Romano Prodi stilte spørsmålet fra podiet som var satt opp på Piazza del Popolo i sentrum av Roma for tre uker siden. Hundre tusen frammøtte ropte «NEI!», og siden har mye gått Prodis vei. Det er snart ett år siden Prodi kom tilbake til Italia etter å ha vært leder av EU-kommisjonen. Han kom tilbake med ett eneste mål for øye: Å ta tilbake makten han mistet i 1998 - ved å dytte vekk Silvio Berlusconi fra statsministerstolen. Nå har han en høyst reell mulighet.

PRODIS PROBLEM har i første rekke vært uenighet og maktkamp innad i opposisjonen. Han måtte gå av som følge av denne uenigheten sist. Den interne rivaliseringen i italiensk politikk overskygger ofte kampen mot hovedmotstanderen. Løsningen var uortodoks: I sommer lanserte Prodi ideen om et primærvalg, omtrent slik partiene i USA har for å enes om sine kandidater. Statsminister Silvio Berlusconi latteliggjorde forslaget, og hans trofaste talkshowverter oppfordret tilhengere av Berlusconi til å stemme på kommunistenes kandidat, for å ødelegge for Prodi. Men da stemmene var talt opp 17. oktober, overgikk resultatet alle forventninger. Nesten 75 prosent av stemmene gikk til Romano Prodi. Prodi har fått et tall på sin stilling som soleklar opposisjonsleder. «På noen få dager ble alt forandret», sa Prodi på en pressekonferanse i forrige uke.

FOR SKEPSISEN har vært merkbar. Kunne denne grå, eldre mannen være kandidaten som skal dra Italia ut av Berlusconis skygge? Han ser litt stusselig ut, mente man. Når han smiler, ser det ut som munnen er brettet innover - en tafatt kontrast til Berlusconis blekede Euroglis. Prodi er den tørre professoren med en lang akademisk karriere bak seg. Han har vært teknokraten som passer bedre i blekgrå ganger i EU-parlamentet enn i et mediefyrverkeri av en italiensk valgkamp. Men nå, etter primærvalget, skriver italiensk presse istedet om «Tsunami Romano». Mannen som skal feie vekk Berlusconi til våren.

DEN MAGISKE datoen er 9. april. Før den tid skal landet gjennom en valgkamp som kan bli den hardeste i historien. «Berlusconi forsøker å kjøpe seg til valgseier», hevder Prodi. Det er ikke første gang noen antyder at det kan bli slik - vi snakker tross alt om en av verdens rikeste politikere. Denne gangen kommer han imidlertid til å overgå seg selv: «Dette blir en valgkamp med et budsjett vi aldri har sett maken til i noe europeisk land», advarte Prodi nylig. Silvio Berlusconi skal ha satt av to milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til pengene som skal øremerkes tv-reklamer. Det finnes en lov i Italia om at politiske TV-reklamer ikke kan vises mot slutten av valgkampen. Denne loven har Berlusconi varslet at han vil oppheve. Han har allerede endret valgloven på en måte som favoriserer hans koalisjon - i følge opposisjonen.

«HVIS IKKE JEG vinner», er det over og ut for Italia, sier Prodi, og viser ikke bare til statsministerens sammenblanding av mitt og ditt. Den italienske økonomien har på ingen måte fått det oppsvinget Berlusconi lovte i 2001. Sør-Italias triste stilling er et grelt eksempel: En undersøkelse som ble offentliggjort i september viste at barnedødeligheten i sør er dobbelt så høy som i resten av Europa. Et stort antall innbyggere mangler varmt vann og oppvarming, og en fjerdedel av barna slutter skolen før de har fylt fjorten - kort sagt: Hvis det sørlige Italia hadde vært en selvstendig stat, ville det vært det fattigste landet i Europa.

MENINGSMÅLINGENE viser at godt over halvparten av den italienske befolkningen vil ha et skifte nå. Ved valgkampstart tidligere i høst viste imidlertid Silvio Berlusconi sin velutviklede evne til å se lyst på situasjonen. Selv er han helt sikker på å vinne valget, og det med god margin. Han har i tillegg gjort oppmerksom på at hans meningsmålinger viser at han leder. For Berlusconi er rett og slett ikke klar for å tape. I kjent storslått stil parafraserte han en gammel romersk poet i et møte med sine koalisjonspartnere: «Jeg har kjempet mange slag, og jeg har tapt noen av dem. Men jeg har aldri tapt en krig.»