Utfordringer i kø

I begynnelsen av april tar generalløytnant Thorstein Skiaker over ledelsen i den 40 000 mann sterke KFOR-styrken i Kosovo. Noe av det første han må forholde seg, til er en stadig mer aggresiv albansk nasjonalisme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRISTINA (Dagbladet): - Utviklingen den siste tida viser at mange albanere vil ha et Stor-Albania. Hvis ikke verdenssamfunnet stopper dette, vil det kunnne føre til en ny eksplosjon på Balkan, sier den serbiske redaktøren Miroslav Jovanovic i byen Kragujevac til Dagbladet. Han er redaktør av det opposisjonelle ukemagasinet Nazavisna Svetlost, som var aktiv i kampen mot Slobodan Milosevic. En måned før Thorstein Skiaker skal føre Norge til topps i KFOR blir situasjonen i og rundt Kosovo stadig mer spent. Mange spør seg om KFOR har latt albanerne få for frie tøyler.

SIDEN MILOSEVIC mistet makten i Jugoslavia i oktober i fjor, har en ny albansk geriljabegelse, UCPMB etablert seg i store deler av den fem kilometer brede sikkerhetssonen som KFOR har etablert mellom Serbia og Kosovo. Denne sonen ligger i den albansk-dominerte Presevo-dalen, i et området som tilhører Serbia. Etter avtale med KFOR har serberne bare kunnet patruljere dette området med politifolk med lette våpen. Dermed har de tapt kampen mot UCPMB. KFOR har ingen myndighet i denne sonen.

BEDRE ER IKKE SITUASJONEN i det nordlige Makedonia, mot grensa til Serbia og Kosovo. Der opererer en ny albansk geriljegruppe som kaller seg Den nasjonale frigjøringshæren. Også her er det albansk befolkningsflertall. Som Dagbladet skrev i en reportasje forrige onsdag, er det krigsliknende tilstander i dette området. Flere hundre albanere har flyktet fra Makedonia og over grensa til Kosovo. Da KFOR rykket inn i Kosovo er juni 1999, talte den albanske geriljahæren UCK omlag 23 000 mann. KFOR har avvæpnet geriljahæren og omgjort den til en ubevæpnet «beskyttelseskorps» som nå teller 5 000 mann. Meningen er at den skal reduseres til 2 000. Problemet er bare at UCK når som helst kan mobilisere igjen. Det finns flere hundre tusen våpen i omløp i Kosovo. Selv om KFOR-soldater fra både Norge og andre land til stadighet gjennomfører våpenbeslag, er tilgangen på nye våpen stor. Og mer kan skaffes dersom det er behov.

KFOR KOM EGENTLIG til Kosovo for å beskytte albanerne mot serbiske overgrep. Situasjonen er blitt den motsatte. Det er den serbiske minoriteten i Kosovo som nå trakasseres av albanerne. Mange albanere vil ha et etnisk rent og uavhengig Kosovo. Det ønsker verken FN eller KFOR. Kosovo er fremdeles en folkerettslig del av Jugoslavia. Selv om overgrepene mot serberne er blitt færre den siste tida, er en del av dem alvorlige. For to og en halv uke siden ble en serbisk buss som ble eskortert av svenske KFOR-soldater, sprengt i lufta. 12 serbere døde. Attentatmennene hadde plassert 200 kilo dynamitt i et rør under veien der bussen passerte. De hadde lagt ut 1.7 kilometer sprengtråd og satt på trygg avstand. Norske KFOR-offiserer kan fortelle at flere og flere serbere flytter ut av Kosovo, spesielt etter bombeattentat mot den serbiske bussen. Serberne ønsker mer sikkerhet og trygghet. For KFOR er det helt umulig å beskytte alle serberne i Kosovo, spesielt de som bor i albanske områder.

SAKTE MEN SIKKERT skjer det en endring overfor partene i denne konflikten, både fra FN og KFORs side. Forholdet til Jugoslavia og serbiske myndigheter i Beograd er blitt langt bedre etter den politiske omveltningen i fjor høst. Forholdet til den moderate delen av det albanske lederskapet i Kosovo er fremdeles bra, men de ytterliggående gjør situasjonen vanskelig. _Når den norske generalen overtar, må han sørge for at KFOR blir tøffere. Han må ikke tillate albanerne å operere så aggresivt som de nå gjør, sier avisredaktør Miroslav Jovanovic. Både Skiaker og resten av KFOR-ledelsen er i et dilemma, ikke minst når det gjelder situasjonen i Presevo-dalen. En av mulighetene er å la serberne få komme inn i den fem kilometer brede sikkerhetssonen med tyngre våpen. Det kan imidlertid føre til nye overgrep mot den albanske befolkningen i området. Men Skiaker og KFOR har ett ess i ermet. Kosovo-albanerne er helt avhengig av et internasjonalt militært nærvær for å unngå at serberne igjen tar den militære og politiske kontrollen over området. Hvis KFOR legger støtte press på dem, har de ikke noe annet valg enn å akseptere. Den situasjonen bør generalløyntnant Skiaker utnytte.