(Dagbladet): I dagens Dagbladet Magasinet forteller Oslo-politiets beredskapstropp Delta om aksjonen 22. juli og pågripelsen av Anders Behring Breivik.

Etter at massemorderen var tatt hånd om av beredskapstroppen en gang mellom klokka 18.27 og 18.32, sto de spesialtrente politimennene overfor en kanskje enda større utfordring.

Situasjonen på øya var uoversiktlig. Det var uklart om det var flere gjerningspersoner på øya, eller om det fantes eksplosiver der. Terje, beredskapstroppens aksjonsleder, sto på kaia. Flere skadde og uskadde ungdommer kom løpende og noen ga konkrete beskrivelser av andre gjerningsmenn.

Krigskirurgi Samtidig kom flere betjenter, som var ute i terrenget, over skadde ungdommer. Flere måtte legge fra seg våpnene for å hjelpe.

De sjekket puls og mange hadde alvorlige skuddskader. Da satte turnikeer (stramme forbindinger) for å stoppe blødninger, og de måtte intubere (åpne luftrør).

En av ungdommene de fant, var skutt i brystet. Delta sier til Dagbladet at de drev avansert førstehjelp på øya, kirurgi som som benyttes i felten under krigshandlinger.

- Ungdommen vi fant, hadde skuddskader i brystregionen og var veldig kortpustet. Sanitetsmannen vår vurderte at han var i ferd med å få lungekollaps. Sanitetsmannen har krigskirurgikurs, som vi har i samarbeid med Forsvaret. Tiltaket var å få luftet ut brystkassen, så han satte to kanyler og fikk en umiddelbar reaksjon. Han fikk lettet på trykket så lungene fikk plass til å fungere, sier politiinspektør og leder Anders Snortheimsmoen i beredskapstroppen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Professor i medisin Erik Fosse er instruktør på krigskirurgikurset til Forsvaret. Han er imponert over beredskapstroppens førstehjelpinnsats.

- Dette er et typisk scenario som det trenes i på krigskirurgikurset. Her har de gjort de riktige vurderingene. Dette kan være avgjørende for liv eller død. Det beviser at de har fått uttelling av kurset, sier Fosse til Dagbladet.

Drillet Krigskirurgikurset arrangeres en gang i året, og alle sivile kirurger i Norge må gjennomføre det. I tillegg er det blant annet tenkt for forsvarspersonell i utenlandstjeneste.

- Beredskapstroppen pleier å ha et par mann på kurset hvert år, sier Fosse.

Kurset varer i én uke og tar for seg en del teori, kirurgi og førstehjelp i felt. Det er det siste som var mest aktuelt på Utøya 22. juli.

Kurset inneholder trening på skudd, eksplosjons- og stikkskader. De lærer hvordan forskjellig ammunisjon fra ulike våpen skader. Forsvaret er påbudt, ifølge internasjonale avtaler, å bruke helmantlet ammunisjon i krigshandlinger. Dette skal i teorien lage «rene» skader der prosjektilet skal gå tvers gjennom kroppen.

Dagbladet har tidligere skrevet at Anders Behring Breivik benyttet blant annet konkurranseammunisjon som fragmenterer når det treffer mennesker. Dermed kan andre organer i kroppen få store skader når prosjektilet sprer seg i vevet etter at det treffer personen. Deltakere på krigskirurgikurset skal være drillet på disse utfordringene.

- Kurset tar for seg problemer med skuddskader og masseskadesituasjoner og hvilke skader som skal prioriteres. Andre deler av førstehjelpsbiten er blant annet trening i å holde de skadde varme, bandasjering, intravenøs behandling og frakt av skadde personer, sier Fosse.

Les hele reportasjen om Oslo-politiets beredskapstropp i dagens Magasinet.