Utgiftskutt vanskelig

«Alle» er enige om at det er nødvendig med innstramminger, men uenighet om retningen. Sluttbehandlingen av revidert nasjonalbudsjett viser hvor vanskelig det er å stramme inn på utgiftene når det er umulig å bygge på noen flertall i Stortinget.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I juni foreslo Ap innstramminger som partiet selv beregnet til rundt 2,4 milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Høyres forslag til statsbudsjett hadde 10 milliarder kroner mindre i utgifter enn Bondevik-regjeringens opplegg.

Finansminister Gudmund Restad innrømmet at regjeringens forslag til innstramminger i revidert nasjonalbudsjett ikke var tilstrekkelige. Likevel endte det hele med at stortingsflertallet svekket budsjettbalansen med flere hundre millioner kroner sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag.

1 prosent for lite

Dette viser at Stortinget og regjeringen står foran en uhyre vanskelig oppgave når det skal kuttes i utgiftene. Oppgaven blir ekstra krevende fordi statens inntekter svekkes på grunn av lave oljepriser.

Det klareste signalet fra regjeringshold om innstramminger har kommet fra Venstres leder, næringsminister Lars Sponheim, som tidligere i sommer sa at behovet for innstramminger i neste års statsbudsjett er på 5-7 milliarder kroner.

Et slikt beløp utgjør rundt 1 prosent av hele budsjettet for 1998.

Alle vil ha mer

Regjeringen har varslet av 1999-budsjettet vil bygge på Voksenåsen-erklæringen. Denne erklæringen inneholder mange forslag som vil føre til økte utgifter.

Når budsjettet legges fram i oktober, vil trolig virkeligheten ha innhentet regjeringen, slik at mange av forslagene i det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen er skjøvet ut i tid.

(NTB)