Utholdende program

TV-programmet «60 Minutes» er et lyspunkt i det amerikanske mediebildet. Det var der mishandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet først ble tatt opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Da Arnold Schwarzenegger skulle annonsere sitt kandidatur som ny guvernør i California, gikk han ikke til et av nyhetsmagasinene på TV, som «Dateline», «Today», «Good Morning America» eller «Wolf Blitzer Reports». Arnold satte seg ned med Jay Leno og hans seine kveldsshow. Et program som i utgangspunktet bare er tiltenkt tull og moro, med brodd, riktignok, fikk plutselig en viktig rolle i kampen om det politiske herredømmet i USAs folkerikeste stat, mens TV-programmer bestemt for aktualitet og innsikt utvikler seg bort fra nyhetsbildet og inn i underholdning. Forleden brukte programlederne i «Dateline» på NBC to timer på å prate med skuespillerne i «Friends» foran den siste episoden av serien.

I DETTE

omvendte mediebildet er CBS' gamle arbeidshest «60 Minutes» et lyspunkt. Det timelange aktualitetsprogrammet har både høy anseelse, mange seere, autoritet og troverdighet. Riktignok er mange av seerne over 60, men det gjelder for TV i mange sammenhenger. Sendetida er søndag kveld, og onsdag, i en noe kjappere og yngre utgave, «60 Minutes II». En slik kveld i slutten av april i år var det mishandlingsbildene fra Abu Ghraib-fengselet i Irak uforvarende havnet inni amerikanske dagligstuer. Ingen hadde ventet seg noe sånt, og det fra amerikanske soldater. Der var de avbildet, med fete glis, tomler i været og ydmykede fanger.

Da stjernejournalisten Seymour Hersh presenterte sin historie om de samme bildene i magasinet The New Yorker noen dager seinere, var debatten allerede i gang, og motstanden mot krigen hadde skutt fart i ny retning.

«60 MINUTES»

har vært med lenge. Det gikk på lufta første gang 24. september 1968. I en verden hvor konsepter uavlatelig kommer og går, har programmet hatt en imponerende levedyktighet. Da mannen som skapte det og var sjefprodusent i alle år, Don Hewitt (81), motvillig gikk av forleden, feiret programmet seg selv med produksjonen «Tell Me a Story: The Man Who Made 60 Minutes». Der mimrer Hewitt ubeskjedent over et halvt hundreår i tv. Høydepunktene har vært mange, berømte ankermenn og -kvinner, som Lesley Stahl, Mike Wallace, Ed Bradley, Steve Kroft og Morley Safer, har gjort intervjuer som har gått rett inn begivenhetene. Da Hewitt introduserte Wallaces intervju med ayatolla Khomeini i 1979, sa han ifølge The New York Times:

- Mike, du har hatt et av tv-mediets store øyeblikk.

DE PINLIGE

episodene, de som nødvendigvis finnes i en 35-årig historie, er barmhjertig utelatt. Mest kjent er CBS' beslutning om å ikke bruke et intervju med tobakksindustriens «desertør» Jeffery S. Wigand, av frykt for søksmål fra tobakksgigantene. Wigands historie og hans møte med «60 Minutes» ble seinere til filmen «The Insider» med Russell Crowe. Nevnt er heller ikke de tusen dollarene som CBS betalte til Nixon-rådgiveren H.R. Haldeman for et intervju i 1975.

HEMMELIGHETEN

bak suksessen er enkel, ifølge Don Hewitt.

- Finn folk som kan fortelle sin egen historie bedre enn du kan.