Utkjørt av turbolivet

Kravene til dagens ledere øker kraftig, men ikke alle vil være med på kjøret lenger. I går fortalte Ingebrigt Steen Jensen om sitt møte med veggen i sin spalte i avisa Vårt Land. Med glimt i øyet tar han et oppgjør med livet i femte gir, og advarer mot turbotilværelsen mange lever med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som blant annet reklamemann, informasjonsrådgiver, foredragsholder, spaltist og fotballaget Stabæks nestor har det gått unna i svingene i årevis for Ingebrigt Steen Jensen. I vinter ble han sykemeldt, etter at han tok signalene før det gikk riktig galt.

- Kall det et møte med lettveggen, sier han.

Ut over det ønsket han ikke å snakke mer om sine erfaringer enn det han forteller om i sin spalte. Men han har ingenting imot å la Dagbladet gjengi det han skriver.

Advarselen er i grunnen enkel: Ta rev i seilene før det er for seint.

«Hundretusener av gravstener bør gjøres klare for de neste tiårene med forhåndsgraverte inskripsjoner. Enten 'Dypt savnet - hele tiden!', eller 'Han rakk mange møter, han!'. Med mindre vi er heldige nok til å møte Veggen før vi møter Porten, så vi kan skaffe oss levelig liv før vi har levd ut vår tid på jorden,» skriver han.

Bærekraftige liv

Steen Jensen etterlyser en bevissthet rundt det han kaller bærekraftige liv, etter at begrepene bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk for lengst er etablert.

«Når skal noen lansere klodens skrikende behov for Bærekraftige LIV - det vil si LIV som kan opprettholdes over tid uten at fundamentale verdier går irreversibelt og ugjenkallelig tapt?» spør han.

I sin spalte forteller han ikke mye om veien mot veggen. Han var bare «enda en tulling som trodde han var uunnværlig, som løp halsløst fra det ene til det andre og var så opptatt av å gjøre alle til lags at ingen ble særlig begeistret». Han er mer opptatt av å formidle erkjennelsene han har gjort i etterkant.

Steen Jensen er langt fra alene. Kjell Magne Bondeviks nærkontakt med veggen kjenner alle til. TV3-sjef Kalle Lisberg fortalte om det samme i Aftenposten i fjor. Kroppen tok hevn, han gikk fra å være supermann til å føle seg som en Chevrolet med flatt batteri. Diagnose: utbrent.

Er det nå endelig i ferd med å bli stuerent å være utbrent, selv for personer med tungt ansvar?

- Både ja og nei. Enkelte steder kan man fremdeles få et taperstempel. Noen oppfatter fremdeles en «burnout» som at noen ikke er flinke nok og psykisk sterke nok. Sannheten er at utbrenning er fysisk funksjonsnedsettende. Det gir ekstrem tretthet, man gjør dårligere arbeid, man bli kynisk og isolerer seg sosialt, sier psykiater og arbeidspsykolog Odd H. Hellesøy ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Han har jobbet mye med utbrenthet - både i forebyggings- og reparasjonsfasen. Og det er slett ikke bare i privat sektor fenomenet finnes.

Gjennom sitt arbeid har Hellesøy møtt mange mennesker som rett og slett ønsker seg en alvorlig sykdom. Et hjerteinfarkt, slik at de har en fysisk og stueren grunn til å ta seg en lengre pause.

- Da blir det desperasjon over det hele, når de føler at det må til for å legitimere behovet for en pause, sier Hellesøy.

Han tror det at kjente mennesker som Ingebrigt Steen Jensen, Kalle Lisberg og Kjell Magne Bondevik står fram og forteller om sine erfaringer med utbrenthet, kan hjelpe til med å gjøre fenomenet lettere å akseptere. Ingen forbinder disse med et taperstempel.

Steen Jensens advarsel kommer samme uke som en rekke personer har gått ut i Dagens Næringsliv og proklamert at norske ledere jobber for lite. Norske ledere som har passert 45 år er rett og slett late - og grådige, ifølge en av Europas ledende headhuntere, franske Alain Tanugi i Transearch International Partners.

Han fikk støtte av flere. Og det er statistisk bevist at norske ledere jobber kortere arbeidsdager enn sine kolleger i utlandet. Men Hellesøy tror latskap neppe er hovedgrunnen til dette.

- Nå ser vi også en økende forståelse internasjonalt for at ledere også er mennesker som trenger en viss balanse i livet. Disse verdiene har nok stått sterkere i Norge enn i andre land, blant annet fordi lovgivningen har prøvd å presse utviklingen denne veien, sier Odd H. Hellesøy.

Han trekker fram arbeidsmiljøloven og den godt utbygde bedriftshelsetjenesten som momenter.

- Norge har hatt et system på bremseklossarbeidet mot kynisk utnyttelse av mennesker. Men vi skal ikke bli for selvsikre her heller. Vi kjører stadig hardere på. Og når statistikk viser at norske ledere jobber færre timer, tar den neppe med alle de som tar arbeid og bekymringer med seg hjem, sier han.

Familien taperen

I den grad de kommer hjem, da. Hardtarbeidende ledere er gjerne konger på jobben, men på hjemmefronten er de ofte tapere. Prest og familierådgiver Hans Jacob Kinge ved Volvat Medisinske Senter forteller at stadig flere av de han forsøker å hjelpe er ledere fra det han kaller «samfunnets høyere lag».

Han vil ikke skjære alle over én kam, men trenden er klar. Familien nedprioriteres. Hjemmet blir en hvile- og spisestue. Tilbake sitter partnere som blir avspist med materielle verdier i stedet for tid.

- Mennene som kommer hit er gjerne slept med av konene. De jobber med kommunikasjon på høyt nivå på jobben, og så kommer de hjem og er kløner i det samme. De skjønner ikke hva kvinnene vil ha.

Han har slett ikke inntrykk av at norske ledere jobber for lite. Her jobbes det mye .

- Dette er mennesker som er midt i livet, gjerne mellom 40 og 50 år. Målet mitt er å få dem til å innse hva de taper på et brudd, før det er for seint. Disse mennene bør huske at i denne alderen er det kvinnene som går. De har tenkt grundig gjennom dette, mens mennene ikke aner hvor store konsekvensene blir, sier han.

Å reparere et slikt forhold krever tid. Men tid er mangelvare, og Kinge sier det krever kvalitet på samværet den tida man har til rådighet. Et utslitt menneske i sofaen foran fjernsynet, har ikke mye kvalitetssamliv å by på.

Ei enkel postkasse

Steen Jensen forteller det på sin måte: Mens den gamle postkassa hans hadde hengt på en rusten skrue i månedsvis, fikk han etter møtet med Veggen tid og overskudd til å gå til fargehandelen, kjøpe ny postkasse og skru den opp på gjerdet. Reaksjonen i heimen var overveldende.

«Du kan komme hjem en kveld og slå i bordet til kona di med en dag som har inneholdt to foredrag, tre møter, en reklamefilmidé og to wiener i to lomper sammen, og hun hever ikke så mye som et øyebryn av beundring. Men kjøp postkasse og skru den opp helt selv og nesten rett, og det er like før bølgen går i stua.»

<B>MØTTE VEGGEN:</B> Ingebrigt Steen Jensen har fart som en propell gjennom arbeidslivet i årevis. I vinter møtte han veggen.
FOTBALL-ENTUSIAST:</B> Steen Jensen jubler av glede etter Stabæks seier mot Rosenborg i cupfinalen i 1998.
PROGRAMLEDER: «15-1» - en spørrekonkurranse uten vinnere med Steen Jensen som programleder.