||| (Dagbladet): - Det er veldig tøft for oss. Jeg er redd, og desperat. Politiet kan hente ham når som helst. Dette tar vekk gleden av oppveksten til sønnen vår, forklarer norske Gulbakhar Sultyyarova til Dagbladet.  

Hennes mann, usbekiske Davron Jusupov, fikk et endelig avslag på asylsøknaden sin fra Utlendingsnemnda i juni.  

Norske utlendingsmyndigheter mener Gulbakhar kan oppdra sønnen sin alene, og reise på ferie i Usbekistan for å møte ektemannen.  

Nedvurderer fars betydning Dette bryter med FNs barnekonvensjon, mener familiens advokat Arve Leiro Baastad.

I UNEs avslag siterer nemnda Barnekonvensjonen hvor det står at alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste, og at ingen barn skal skilles fra sine foreldre mot sin vilje.  

- I Davrons tilfelle velger norske myndighetene å se bort fra dette. De bryter barnekonvensjonen, og  nedvurderer en fars betydning i et lite barns liv, sier Leiro Baastad.  

Ingvald Bertelsen, kommunikasjonsrådgiver asylsøkerorganisasjonen NOAS, mener norske utlendingsmyndigheter ofte diskriminerer far i utkastelsessaker:  

- Vi har ikke noe dokumentasjon på at det er kjønnsdiskriminering, men vi har et klart inntrykk av at det er en høyere terskel for å utvise kvinner i tilsvarende situasjon.

- Det vises lite hensyn til barnekonvensjonen når menn vises ut. Mor/barn-relasjonen får stor betydning, sammenlignet med far/barn, sier Bertelsen.  

Mor skikket til omsorg Fordi Davron fikk en varig utvisning i 2004, men kom tilbake uten å ha søkt om oppholdstillatelse fra hjemlandet, må han nå ut av landet umiddelbart.  

I avslaget heter det at til tross for at Davron bor sammen med kona og sønnen til daglig, vil sønnen ha en tilfredsstillende omsorgssituasjon om faren blir sendt til Usbekistan.  

«Det er ingen opplysninger som tilsier at barnets mor ikke kan være en god omsorgsperson», skriver UNE.  

- Jeg er redd for hvordan jeg skal klare meg alene. Det går ut over barnet, det er ikke riktig at barn skal betale. Hvorfor må vår sønn lide og vokse opp uten en far, bare fordi Davron har begått en feil, spør Gulbakhar.  

Hun og Davron giftet seg i 2008, da gjenopprettet han en tidligere søknad om oppholdstillatelse. Etter bryllupet søkte han om familiegjenforening, og i 2009 fikk paret sønnen Said Amir.    

- Utlendingsnemnda mener det ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som skulle tilsi at Davron skal få bli i landet eller at han har sterk nok tilknytning til Norge, sier Leiro Baastad.  

Han mener dette er feil, og peker også på at begge er godt intergrerte og har vært i arbeid. At verken mor eller far har noen annen familie i Norge, mener Leiro Baastad også bør vektlegges:  

—Utkastelsen vil splitte og ødelegge en liten familie. Her skal et lite barn skilles fra sin far, og en norsk mor skal mot sin vilje bli tvunget til å etablere seg alene. Konsekvensene av vedtaket i denne saken er virkelig hjerteskjærende og dypt tragisk, sier advokat Leiro Baastad.  

UDI og UNE har ikke kjennskap til Usbekistan UNE skriver også at Gulbakhar bare kan reise på ferie, og møte ektemannen i hjemlandet:  

« ... Det legges til grunn av mor og barn i ferier kan besøke klageren i hans hjemland eller i et tredje land utenfor Schengen-området.», skriver de.  

- Jeg ble sjokkert da jeg leste det. Det er vanskelig for oss. Vi forstår at det er UNE har sine regler, men her er det snakk om mennesker, sier Gulbakhar.  

- Det er for høy  terskel for å gi usbekere beskyttelse i Norge. Det kan se ut som om det har satt seg  en institusjonell standard om at de ikke skal få opphold, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Han er sjokkert over at UDI og UNE mener Usbekistan er et trygt land å bli returnert til.

Regimet i Usbekistan regnes som et av de 10 mest undertrykkende i verden.

- At det skal være trygt å bli returnert til Usbekistan, er oppsiktsvekkende. Det stemmer ikke med våre inntrykk. Å si at det å være bare litt politisk aktiv ikke er farlig er  feil.

- Det virker som om UNE og UDI ikke tar inn over seg hvor alvorlig situasjonen i Usbekistan er. Dokumentene om dette finnes — man kan ikke skylde på manglende kunnskap.

Ifølge Ekeløve-Slydal har 54 usbekere søkt om opphold i første halvdel av 2010.

Kun én har fått opphold på humanitært grunnlag.

— Å sende noen tilbake til Usbekistan med betydelig risiko for tortur, er i strid med norsk lov og Norges internasjonale forpliktelser, sier Ekeløve-Slydal.      

- Utlendingsmyndighetene må ta tak i denne saken, og andre tilsvarende saker umiddelbart. Det er snakk om familier som lider, og som står i fare for å få ødelagt sine liv, sier advokat Leiro Baastad.   

Avfeier kritikk UNE på sin side avfeier kritikken fra familiens advokat.

De mener at i dette tilfelle gjelder ikke FNs Barnekonvensjon siden familien fikk barn før opphold var godkjent.

- Når det gjelder barnets beste, har Høyesterett i lignende saker uttalt at der hvor familieliv er etablert på et tidspunkt hvor de involverte personene ut fra immigrasjonsstatus var klar over at det var usikkert om familielivet kunne vedbli å bli utøvd i vertsstaten, vil utvisning av familiemedlemmer bare under helt spesielle omstendigheter representere et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel åtte, sier nemndleder Harald Karlsnes i Utlendingsnemnda (UNE).  

- UNE mener dette er en vurdering som også er relevant i forhold til Barnekonvensjonen. Barnet i denne saken er unnfanget etter at klageren fikk vedtak om varig utvisning og etter at hans tidligere søknad om asyl var endelig avslått, påpeker Karlsnes.

Advokat Leiro Baastad mener UNE viser til dom fra Høyesterett hvor barnefar var utvist på grunn av en straffedom. 

- Dette er ikke etter mitt syn sammenlignbart med vår sak. Said Amir kan ikke klandres for at han ble unnfanget etter at Davron ble varig utvist. Barnet er likevel et offer i denne saken. Han må vokse opp uten noen kontakt med sin egen far, som følge av at Davron i en periode oppholdt seg ulovlig i Norge, sier advokat Leiro Baastad.