Utnyttet eskimojenter - rømte fra farskap

- Norske fiskere er fedre til mange barn på Grønland, hevder journalist.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): En norsk fiskeskipper fortalte til programmet Norgesglasset i NRK P1 nylig at han før hver avgang fra ei grønlandsk havn, måtte gå gjennom lugarene for å sjekke at alle jentene hadde kommet seg på land.

For 50 år siden var de grønlandske jentene kjent for å komme til skutene og de norske fiskere.

En gang tok John Kåre Tennfjord et par på fersken.

- Å kjære deg, gi meg fem minutter til, ba fiskeren.

Eks-fisker og fiskerijournalist Johan Kåre Tennfjord kjenner fiskernes ukjente historie på Grønland, han var også seinest i fjor på Grønland.


- Noen av jentene ble med barn og oppga ukjent far til myndighetene. Dette er nok en lite ærerik del av norsk fiskerihistorie, det er nok grunnlag for å si at eskimojentene ble utnyttet, sier Tennfjord til Dagbladet.no.

Tennfjord ble også intervjuet i Norgesglasset, han er i dag informasjonsleder i Tafjord Kraftlag.

Voldsomt inntrykk

LITE GLAMORØS HISTORIE: Norske fiskere utnttet Eskimojenter på Grønland. Bildet er fra Qaanaaq, nord for Thule. Foto: Per Lars Tonstad
LITE GLAMORØS HISTORIE: Norske fiskere utnttet Eskimojenter på Grønland. Bildet er fra Qaanaaq, nord for Thule. Foto: Per Lars Tonstad Vis mer

For 50 år siden foregikk det et storstilt norsk fiske ved de barske grønlandske kyster. Båtene gikk ofte til grønlandsk havn. Det var det heftig liv.

- Har du fått pumpemikk? var det vanlige spørsmålet fra eskimojenter, forteller Johan Kåre Tennfjord. Oversatt betyr det har du fått deg et nummer?

Ifølge Tennfjord og fiskeskipperen som sto fram i Norgesglasset var det aldri snakk om ordinær prostitusjon på Grønland. De innfødte jentene forlangte ikke betaling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Sextrafikken var nesten som en slags naturlig del av eskimoisk gjestfrihet. Det gjorde et voldsomt inntrykk på unge fiskere fra puritanske Sunnmøre, sier Tennfjord.

Rasehovmot

Han husker godt at særlig enslige menn skrøt av opplevelsene på Grønland. For fiskere som var var gift og hadde familie var det verre å snakke høyt om hva som skjedde langt borte.

- Etterpå har det vært liten vilje til å huske denne epoken, det er jo ingen gloriøs historie. Eskimojentene ble sett på mer som et nytelsesmisddel enn som likeverdige mennesker. Det var nok litt rasehovmot fra norsk side, framholder Tennfjord.

Han mener det er vanskelig å anslå hvor mange barn det ble ut av de norske fiskernes besøk i grønlandske havner.

- Men oppover kysten kan man møte en del mennesker med lyst hår og nordiske trekk. Det har vel heller ikke vært så mye søkelys på denne historien lokalt på Grønland, sier Johan Kåre Tennfjord.

- ENDEL ESKIMOER MED NORDISKE TREKK: Kan være etterkommere etter nordmenn, mener Johan Kåre Tennfjord.