Utopiske nullutslipp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er på tide at regjeringen innrømmer at oljeaktiviteten i Nordsjøen aldri kan garanteres mot oljeutslipp i en eller annen form. Lekkasjen fra Statfjord A-plattformen fredag var den andre i løpet av et halvt år. I desember i fjor ble over 4000 kubikkmeter råolje pumpet på havet i forbindelse med bøyelasting og resulterte i norgeshistoriens nest største oljeutslipp. Før helga begynte olje, som lagres i utstyrsskaftet inne i de tre beina plattformen står på, å lekke ukontrollert fra ett av beina.

StatoilHydro må refses for manglende bevissthet, satsing og vilje til å ta sikkerhetsspørsmål alvorlig nok. Ikke minst fordi granskingsrapporten fra Statens forurensningstilsyn, Petroleumstilsynet og Kystverket pekte på åtte lovbrudd knyttet til vedlikehold og beredskap etter desemberutslippet. At en ny lekkasje oppstår så kort tid etterpå tjener ikke til StatoilHydros ære. Tillitsvalgte i selskapet har rettet skarp kritikk mot ledelsen etter lekkasjen. Dette bør den ta inn over seg og vise i praksis at de gjør noe med.

Oljeselskapene har skiltet med noe de kaller en nullutslippsvisjon som de bruker som argument for å kunne drive oljeutvinning i havområdene lengst nord. Regjeringen har kastet seg på den samme visjonen for å åpne for denne oljeutvinningen, uten å lytte til miljøorganisasjonenes advarsel om at all oljeutvinning medfører ulike former for utslipp. Uansett hvor mye sikkerhet oljeselskapene investerer i.

Regjeringens krav til at oljeselskapene må investere løpende i vedlikehold, beredskap og sikkerhet må aldri hvile. Når StatoilHydro nå har hatt to lekkasjer på kort tid burde det være en kraftig vekker for regjeringen. For det første at oljeselskapenes lekkasjer ikke får nevneverdige konsekvenser. For det andre, og det viktigste, at oljeutvinning i de sårbare nordområdene ikke kan skånes mot utslipp. Nullutslippsvisjonen er like utopisk som fred på jord.