Utopist for sin tid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER TJUE år siden Olof Palme ble skutt ned og drept på Sveavägen da han var på vei hjem til boligen Västerlånggatan sammen med sine kone Lisbeth etter et kinobesøk. Parets da 24-årige sønn Mårten hadde vært på samme film. I et intervju med Dagens Nyheter gjentar Mårten at han tror faren ble skutt av Christer Petterson som hadde et våpen og fikk en anledning. Det var med andre ord ingen plan, sier Mårten og sammenlikner med drapet på utenriksminister Anna Lindh som han heller ikke tror var planlagt.

I EN SVENSK TV-dokumentar som ble sendt søndag, tror også filmskaperen at Petterson skjøt, men at han hadde et oppdrag og tok feil mann. Offeret ble i stedet Sveriges mest kjente ansikt og personlighet, statsminister Olof Palme. Etterforskningen pågår fremdeles.

Det er nå gått tjue år, og det betyr at bare folk som er godt over førti i dag, kan knytte noe særlig av personlige opplevelser og minner til den aktive politikeren Olof Palme. Sterkest står han nok i minnet hos dem som er 50 og eldre. Vi var unge da Palme var et politisk forbilde i en verden som var dramatisk forskjellig fra dagens.

DEN KALDE KRIGEN, en verden delt i to poler der USA og Sovjet truet hverandre og verden med «garantert gjensidig tilintetgjørelse», var den ordnende faktor i Palmes verdensbilde. Under denne atomparaplyen var Sør-Afrika raseskilt og Nelson Mandela satt på Robben Island. Sovjetiske tanks knuste en gryende demokratibevegelse i Tsjekkoslovakia. Invasjonen trakk en rett linje tilbake til drapet på utenriksminister Jan Masaryk og den kommunistiske maktovertakelsen i 1948 som var skjellsettende for den unge politikeren Palme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I MADRID styrte fascisten general Franco. Hans politi henrettet baskiske nasjonalister. «Dessa satans mördare», kalte Palme dem med sin direkte politiske retorikk som begeistret mange, og fikk andre til å hate ham. I Lisboa regjerte diktatoren Antonio Salazar og tviholdt på de portugisiske koloniene Angola og Mosambik. I Aten grep George Papadopoulos makten i 1967 i spissen for en oberstjunta. I 1973 drepte Pinochets soldater Salvador Allende i presidentpalasset.

Den hardeste dramatiske konfrontasjonen tok Olof Palme med Richard Nixons og Henry Kissingers USA som førte krig med en halv million amerikanske soldater i Vietnam, og som bombet og minela Hanoi i julehelga i 1972. Fra kjøkkenbordet i rekkehuset i Vällingby holdt han en tale der han beskrev bombeangrepene som en historisk ugjerning. Han gikk i fakkeltog i Stockholms gater sammen med Nord Vietnams ambassadør. Forholdet mellom Sverige og USA var på frysepunktet lenge etter Nixon måtte gå av.

OLOF PALME var på leting etter den tredje vei mellom kommunismen og kapitalismen. Hans ideologiske drøm var et sosialt demokrati der lønnsmottakere hadde og utøvde makt i bedriftene der de var ansatt, sammen med eiermakten. Lovverket skulle beskytte den enkeltes rettigheter i et samspill med kapitalen som bygget på en sosial kontrakt og en felles forståelse av felles mål.

På den internasjonale arena drømte og arbeidet han for en verden organisert som en internasjonal rettsstat der FN var den sentrale institusjonen og menneskerettighetene var det sentrale grunnlovsdokumentet.

Men Olof Palme var også en beinhard realpolitiker. Han brukte den svenske nøytralitetspolitikken som et skjold og et redskap når han opererte på den internasjonale arena. Samtidig videreførte han den hemmelige arven fra forgjengerne som gradvis hadde utviklet et omfattende militært samarbeid med vesten. Den indirekte kontakten med militæralliansen NATO var så langt framskredet at det sterke, svenske nøytralitetsforsvaret var integrert i NATOs forsvarsplanlegging.

OVERKLASSEGUTTEN med aner i baltisk adel og en oppvekst på Östermalm ble aldri tilgitt sin overgang til sosialismen av den politiske og økonomiske eliten i det sterkt klassedelte svenske samfunnet. Selv bidro han, som tidligere finansminister Kjell-Olof Feldt sier det, med mye gjødsel til jordsmonnet der palmehatet vokste.

Han var en stor politiker som sto i datidas strid sammen med likemenn som Willy Brandt og Bruno Kreisky. Men det er et åpent spørsmål hva han har å bidra med til forståelsen av dagens verden .