- Utøvere av ekstremsport bør betale redningsaksjoner selv

Politimester Truls Fyhn i Troms mener de som utøver ekstremsport som basehopping, skikjøring utenfor løype og klatring bør betale redningsaksjonene selv hvis de først er utsatt for en ulykke. I miljøene som driver ekstremsport er det delte meninger om saken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi må fokusere mer på den enkeltes ansvar. Hvor langt skal egentlig samfunnet strekke seg for å redde ytterst selvopptatte og egodyrkende sportsutøvere? Vi må fokusere på hva den enkelte driver med og hva de utsetter redningsmannskapene for. Dette er særlig viktig å tenke gjennom fordi risikosport synes å øke i omfang, sier politimester Fyhn til NTB.

Preventiv effekt

Fyhn sender i disse dager et brev til Justisdepartementet der han foreslår at departementet bør vurdere å endre praksis ved refusjon av utgifter til redningsaksjoner.

- Departementet bør gjøre seg opp en mening og kan benytte anledningen til å se nærmere på forskjellige typer risikosporter og hvem som skal belastes økonomisk for kostnadene ved redning. Hvis utøveren må betale selv, kan dette ha en preventiv effekt, mener Fyhn.

Mange penger

Mandag døde en 18-åring etter at han ble tatt av et snøras da han kjørte i løssnøen på Kvitfjell. Utgangspunktet for Fyhns brev til Justisdepartementet er redningsaksjonen etter at en basehopper ble sittende fast på en fjellhylle i Bardu i Indre Troms i januar.

- Den redningsaksjonen kostet totalt 500.000 kroner. Den regningen synes jeg burde sendes til basehopperen. Totalt er det ikke småpenger det offentlige øser ut hvert år på den type aksjoner, sier Fyhn til NTB.

Justisdepartementet er avventende til brevet fra Fyhn.

- Vi har foreløpig ingen kommentar til dette. Vi får heller komme tilbake til det, sier informasjonssjef Bjørn Talén i Justisdepartementet til NTB.

Avvisende

Redaktør i Fri Flyt, et magasin for aktiv friluftssport, Anders Waage Nilsen, avviser forslaget om å kreve erstatning.

- Jeg mener det er feil å kreve erstatning av folk som har opplevd noe tragisk. Denne debatten kommer opp hver gang folk som sitter hjemme i sofaen karakteriserer noe som dristig. Men med en gang man beveger seg utenfor stuedøren og ut i naturen, utsetter man seg selv for en viss risiko, mener Waage Nilsen.

Han mener det er vanskelig å definere uaktsomhet.

- Det kan være uaktsomt ikke å si fra hvor du går eller glemme at det ikke er mobildekning i hytta på fjellet. Ofte kan slike ting være årsak til redningsaksjoner. Off piste-kjøring og toppturer har nordmenn drevet med til alle tider og det må man ta inn over seg, sier Fri Flyt-redaktøren til NTB.

Han mener derfor at det viktig å drive med holdningsskapende og kunnskapsfremmende arbeid overfor dem som driver med off piste-kjøring.

- Denne kulturen bringer også mye positivt med seg ved at unge mennesker kommer seg ut i naturen, mener Waage Nilsen.

Reklameforbud

Trond Aalde, to ganger verdensmester i Telemarkkjøring, har fortsatt rundt 100 skidager i året. Han er uenig med Waage Nilsen.

- Folk må tenke mer på hva de driver med og ta ansvar. De kan ikke bare sette utfor. Jeg mener at de som står på ski kan betale en del av kostnadene ved slike redningsaksjoner selv. Men det må være mulig å ha forsikringer, slik som i utlandet, slik at ikke en person blir sittende med en regning på mange hundre tusen kroner, mener Aalde.

Ifølge NRK mener forbrukerombud Bjørn Erik Thon at markedsføring av off piste-kjøring i alpinanleggene kan være i strid med markedsføringsloven.

- Alpinanleggene reklamerer med gode off piste-forhold. For å unngå brudd på markedsføringsloven må anleggene like mye framheve faren ved slik aktivitet, mener Thon.

Daglig leder Fredrik Aarsæther i Kvitfjell Alpinanlegg A/S sier til NTB at de ikke reklamerer for off piste-kjøring i sitt anlegg.

- Vi reklamerer for løssnøkjøring i et avgrenset, tilrettelagt område som vi har vurdert som 100 prosent sikkert med tanke på skredfare, sier Aarsæther.