DEN HARDE NATTA:  Blant tjenestemenn på og rundt Utøya den første natta, har lydene av mobiltelefoner og hvordan de lyste opp Utøya og de døde kroppene, brent seg fast og står for mange igjen som det aller sterkeste inntrykket. 
Foto: Peder Gjersøe / Scanpix
DEN HARDE NATTA: Blant tjenestemenn på og rundt Utøya den første natta, har lydene av mobiltelefoner og hvordan de lyste opp Utøya og de døde kroppene, brent seg fast og står for mange igjen som det aller sterkeste inntrykket. Foto: Peder Gjersøe / ScanpixVis mer

- Utøya ble lyst opp av mobiltelefoner

Natt til 23. juli: På Utøya sitter 40 politifolk og vokter døde ungdommer. Dette er deres historie - den de aldri kan glemme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Alle overlevende var evakuert fra Utøya i åttetida på kvelden 22. juli. Skrikene om hjelp var borte. Massemorderen arrestert. Tilbake lå de døde. Og rundt 40 polititjenestemenn som voktet dem.

- I ettertid er det inntrykk fra den natta som sitter igjen som det verste. Alle telefonene som ringte. Hele tida. Vi visste jo hvem det var som ringte i fortvilelse. Og at ingen kom til å svare, sier Geir Oustorp til Dagbladet.

Til daglig er han innsatsleder i Søndre Buskerud politidistrikt. Denne tragiske dagen ankom han Utøya klokka 1830, rett etter at Breivik var pågrepet.

Hele natta voktet han øya og de avdøde. Da det led mot kveld senket tåka seg.

Ringer hver kveld - Med alle mobiltelefonene som ble oppringt, ble hele øya lyst opp i tåka. Det var som juletrær. Det var ingenting vi kunne gjøre. Alle de telefonene var det sterkeste inntrykket - og det verste, sier Oustorp.

Dagbladet har snakket med flere tjenestemenn som deltok på øya denne første natta, men som ønsker å være anonyme. Alle forteller det samme, om døde kropper med ringende mobiler i sine hender. Og hvordan den natta og de mange ringetonene er det de sliter med å få ut av hodet, sammen med synet av de alt for unge døde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MINNENE SITTER IGJEN: - Det var en helt spesiell situasjon. Akuttfasen var over og vi var gått over i rutinefasen. Det er da du begynner å tenke, føle og forstå hva det er du er med på, sier innsatsleder Geir Oustorp ved Søndre Buskerud politidistrikt til Dagbladet.
MINNENE SITTER IGJEN: - Det var en helt spesiell situasjon. Akuttfasen var over og vi var gått over i rutinefasen. Det er da du begynner å tenke, føle og forstå hva det er du er med på, sier innsatsleder Geir Oustorp ved Søndre Buskerud politidistrikt til Dagbladet. Vis mer

Som en tjenestemann sier: - Det er ringelydene jeg hører når jeg skal legge meg.

Oustorp setter ord på marerittet.

- Det var en helt spesiell situasjon. Akuttfasen var over og vi var gått over i rutinefasen. Det er da du begynner å tenke, føle og forstå hva det er du er med på, sier han.

- Jeg er glad det ikke var som i gamle dager, hvor alle telefoner hadde den samme særegne ringelyden. Alle ringetoner er jo i dag forskjellige, sier den tidligere landslagsspilleren i håndball.

Han understreker at de pårørende selvfølgelig sitter igjen med tøffere påkjenninger enn politiet.

Det spesielle lyset Politibetjent Håkon Hval fra Nordre Buskerud politidistrikt befant seg i en båt på Tyrifjorden denne natta. Fram til morgenkvisten søkte han i strandsonen til Utøya. Han så også mobiltelefonene som lyste opp i den lette tåka:

SJOKK-BESKJED: Håkon Hval jobbet med søk i strandsonen til Utøya helt fram til morgenen 23. juli. Han forsøkte å være profesjonell, men sier at han reagerte da han i femtida på morgenen fikk beskjed om at tallet på døde var langt høyere enn han hadde trodd. - Det var et sjokk da jeg forsto dette, sier han. Foto: Politiforum
SJOKK-BESKJED: Håkon Hval jobbet med søk i strandsonen til Utøya helt fram til morgenen 23. juli. Han forsøkte å være profesjonell, men sier at han reagerte da han i femtida på morgenen fikk beskjed om at tallet på døde var langt høyere enn han hadde trodd. - Det var et sjokk da jeg forsto dette, sier han. Foto: Politiforum Vis mer

- De lå både ved ungdommene og i strandsonen. De lyste opp nonstop, til batteriet gikk. Det var en veldig spesiell følelse, og jeg tenkte på hvordan de som befant seg i andre enden av telefonen følte det, sier Hval til Dagbladet.

Han forteller at han i det store og hele ikke lot de grusomme synene gå inn på ham i den første fasen.

- Jeg var i profesjonell modus, i en slags autopilot, sier Hval, men forteller at han fikk bedre tid til å tenke over inntrykkene da mørket senket seg.

- Det var en merkelig stillhet da sirenene ga seg og mørket senket seg. Og det var en ganske spesiell følelse å sitte i en båt og gang på gang se døde mennesker med tepper over seg.

I båten med ham satt to andre politibetjenter.

- Vi snakket om at det hadde vært en uvirkelig hendelse. Men vi sto i det og fortalte hverandre at vi måtte være profesjonelle, gjøre jobben vår og ikke gå i lås.

Det var lenge usikkert om det var flere gjerningsmenn på øya. Søket pågikk fram til ellevetida. Rundt midnatt fløy et politihelikopter over Utøya og søkte med termisk kamera. For selv om gjerningsmannen var tatt, og Utøya gjennomsøkt, gikk det flere timer før man kunne garantere 100 prosent for sikkerheten.

Sjokkbeskjeden - Det er vanskelig å beskrive redselen og følelsen av den. Da vi drev redning i strandsonen, var jeg hele tiden bevisst at det kunne komme noen, og da var jeg litt engstelig, sier Hval.

Først klokka halv fem på morgenen kjente politibetjenten at han var forferdelig sliten. Samtidig fikk han beskjeden om at om lag 80 ungdommer hadde mistet livet på øya bare et halvt døgn tidligere.

- Jeg regnet med at de fleste døde lå i strandsonen, men fikk da beskjed om at mange også var drept inne på øya. Det var et sjokk da jeg forsto dette. Da tok jeg inn over meg alvoret, sier Hval.

Det var også i femtida den 23. juli at politiet for første gang følte seg sikre på at det ikke var flere gjerningsmenn på Utøya. De hadde fram til da sittet i krigsvern hele natta.

- MYE SKAL BEARBEIDES: Politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud politidistrikt hadde 40 ansatte på jobb ute på selve Utøya de første dagene. For dem er det mange følelser som skal bearbeides. - Det verste er tanken på at det var en villet handling å drepe alle disse unge menneskene, sier Fossen. 
Foto: TORBJØRN GRØNNING / Dagbladet
- MYE SKAL BEARBEIDES: Politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud politidistrikt hadde 40 ansatte på jobb ute på selve Utøya de første dagene. For dem er det mange følelser som skal bearbeides. - Det verste er tanken på at det var en villet handling å drepe alle disse unge menneskene, sier Fossen. Foto: TORBJØRN GRØNNING / Dagbladet Vis mer

- For meg var dette en krigsliknende tilstand. Det gikk i ett kjør, har politiførstebetjenten Håvard Gåsbakk uttalt til Politiforum.

- Det er så vondt å begripe Den første natta og påfølgende dag hadde Søndre Buskerud politidistrikt 40 tjenestemenn og kvinner på Utøya.

- Den gjennomgående reaksjonen fra våre folk som var der, går på hvor unge de drepte var. Og at det ikke skyldtes en tsunami eller en båtulykke - men en villet handling om å drepe dem. Det er så ufattelig vondt å begripe, sier politimester Christine Fossen i Søndre Buskerud politidistrikt.

Politinaboen til Nordre Buskerud (hvor Utøya ligger) hadde flest personer i arbeid på øya de første dagene. Det har satt sine spor i staben.

- Det er sterke inntrykk som skal bearbeides. Alle har fått tett oppfølging, og vil få det i lang tid. Det har vært noen sykemeldinger i ettertid, men jeg tror alle nå er tilbake i arbeid, sier Fossen.