Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Utrenskninger på høygir

Jeg traff en venn fra kulturlivet på vei til stamkafeen i dag. Han advarte meg mot å gå til kafeen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han frykter den vil bli angrepet av folk som tror den er tilholdssted for Saddam Husseins tilhengere blant forfatterne og de intellektuelle. Jeg gikk likevel dit og oppdaget at de fleste som var der, var folk fra de islamske partiene som har dukket opp i Irak. Den nye lederen for forfatterforeningen, novellisten Hamid al-Moktar, var der. Noen fortalte at islamistiske skribenter hadde møtt opp i forfatterforeningens hus og avholdt valg. Nå er alle i den gamle ledelsen skiftet ut.

PÅ UNIVERSITETET GÅR utrenskningene på høygir. Representanter for okkupasjonsmyndighetene har drevet alle medlemmer av Ba'ath-partiet ut, bedt dem gå hjem og bli der. Det samme har skjedd i hæren og i en rekke departementer. Utenfor Hotel Palestine har det vært demonstrasjoner mot dette, der tidligere offiserer og byråkrater har truet med å bli selvmordsbombere mot okkupasjonsstyrkene.

MEN JEG LA OGSÅ MERKE til at flere jenter har kommet tilbake til studiene. De fleste kommer i følge med sine fedre eller brødre, men de kommer til forelesningene og tar opp studiene som krigen avbrøt. Også min datter Feiroz har gjenopptatt sine studier. Feiroz fortalte at alle historiene om jenter som blir kidnappet, er noe overdrevet, og at ryktene går om at de er spredd av islamistiske bevegelser som ikke ønsker at jentene skal gå på skole. Noen av vennene til Feiroz rådet henne til å dekke hodet med et sjal når hun skulle til skolen. Feiroz nektet, og jeg sa ingenting til det.

Som vanlig på universitetet i disse dager, snakket vi om lønna for april og mai. Okkupasjonsmyndighetene har foreslått at vi skal få 50 dollar (350 kroner) for de to månedene, men vi har ikke sett noe til pengene enda.

HJEMME ER VI SOM JEGERE SOM sitter og venter på bytte. Byttet vi venter på, er de få timene med strøm som gjør at vi kan sove med aircondition på, ta en dusj eller vaske klær. Sjefen for elverket i Bagdad har vært på fjernsyn og forklart at okkupasjonsstyrkene ikke gjør noe for å reparere strømnettet i byen, men at de gir beskyttelse til arbeiderne som jobber døgnet rundt for å forsyne byen med strøm. Min egyptiske venn dr. Sa'ad bor i ei blokk i Al-Jumhooria-gata. Der har de fortsatt ikke strøm, og han vurderer å kjøpe en generator. Nå er det sommer, og varmen er forferdelig når vi ikke kan kjøle ned leilighetene våre.

Jeg har gått til innkjøp av en satellittantenne til fjernsynet. Nå kan familien se fjernsyn døgnet rundt, og noe av den triste kjedsomheten har gitt seg. Men nye krangler har oppstått om hva vi skal se på. Siden barna ikke får gå ut etter mørkets frambrudd, er det de som styrer fjernkontrollen til de legger seg. Jeg må derfor vente til etter midnatt med å se nyhetene.

VI HØRER STADIG oftere om motstand mot okkupasjonsstyrkene, spesielt i byene vest for Bagdad som Falluja, Ramadi, Hiet, Haditha og min hjemby al-Kaim. Vi hører stadig nye rykter om Saddam Hussein. Ryktene har blitt som de evige historiene i Tusen og en natt, stadig mer fantasifulle for hver dag som går.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media