Utro tjenere får betalt av mennene som planlegger ranene

Tungt bevæpnede menn har, gjennom ran planlagt til minste detalj, kommet unna med over 100 millioner kroner. Tellesentraler og verditransporter er blitt tømt for sedler. Ranene er basert på informasjon fra utro tjenere i banker og vaktselskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utstyrt med AG3- og MP5-våpen har tungt belastede kriminelle utført spektakulære kupp og kommet unna med flere titalls millioner kroner i fortjeneste.

Fellestrekket ved de virkelig stor ranene er at politiet nærmest står uten sikre spor.

Over hundre millioner kroner er forsvunnet etter ranene av DnBs tellesentral på Løren i Oslo og en rekke ran av pengetransporter.

- Ran har blitt et alvorlig samfunnsproblem, medgir politiinspektør Knut Holen ved Kriminalpolitisentralen (Kripos).

Profitt

Politiet er mer enn rimelig sikre på hvem som står bak og har planlagt de store ranene. De vet også hvem som har utført flere av ranene.

Problemet er at politiet mangler bevis.

I Norge ble ni verditransporter ranet i fjor. 30 banker og 30 postkontor ble også tømt for penger.

- De siste seks månedene har vi heldigvis ikke hatt noen slike store ran. Årsakene kan være mange. Flere av dem som er i stand til å utføre slike ran, har sittet inne i denne perioden. Andre har vi fulgt svært nøye. Vi skal heller ikke utelukke at ranerne har hatt så mye penger at de ikke har sett behovet for å utføre ran den siste tida, medgir Knut Holen.

Penge-transportran

14.08.2000: DNBs tellesentral på Løren i Oslo. Utbytte: kanskje opp mot 58 mill.

09.06.2000: Larvik, i bakgården til Sparebanken NOR (Falken). Utbytte: ca. 10 mill.

28.12.1999: DNBs tellesentral på Løren i Oslo (Securitas). Utbytte: ca. 30 mill.

02.06.1999: Mjøndalen sentrum (Securitas). Utbytte: ca. 5 mill.

26.04.1999: Lillestrøm Torg (Securitas). Utbytte: ca. 1,2 mill.

26.10.1998: Sparebanken NOR i Ytre Enebakk (Securitas). Utbytte: ca. 15 mill.

Politiinspektøren og hans stab ved Kripos har ikke ansvaret for etterforskningen av de store ranene, men har egne spesialister som har analysert ransbølgen.

Utro tjenere

Holen vedgår overfor Dagbladet at politiet har grunn til å tro at de store spektakulære ranene av DnBs tellesentral og flere av verditransportene har skjedd etter opplysninger fra utro tjenere i banker og vaktselskaper.

- Det er åpenbart at ranerne har fått innsideinformasjon. Ellers hadde flere av ranene vært umulige å utføre, sier Holen.

Han vil ikke kommentere Dagbladets bekreftede opplysninger om at en utro tjener i et vaktselskap har erkjent de faktiske forholdene.

Mannen, som er bosatt sentralt på Østlandet, solgte opplysninger om sikkerhetsforhold til kriminelle.

En mann i 40-åra fra en av Oslos nærkommuner er internt i politiet utpekt som hjernen bak de store pengeranene.

Dagbladet har tidligere intervjuet mannen. Hans svar er klart og konsist:

- Dette er bare et forsøk fra politiet på å sverte meg, sier mannen, som i politikretser blir omtalt som selve «edderkoppen» i det tungt belastede ransmiljøet.

Dagbladet får også bekreftet at sønnen til en tidligere høyt betrodd tjenestemann i politiet er forsøkt knyttet til ranene. Sønnen skal ha hatt en sentral posisjon i et vaktselskap. Han har i flere år pleiet kontakt med «edderkoppen».

Tunge kriminelle

To av mennene som internt i politiet er utpekt som sentrale ranere, skulle ha sittet i fengsel under et av ranene politiet mener de utførte.

Etterforskningen har avdekket at begge, som er kjent som to av Norges farligste og mest fryktløse kriminelle, faktisk hadde permisjon fra sine respektive fengsler.

- Disse miljøene er vanskelig for politiet å jobbe med. Den indre justisen er beinhard. Ingen våger å si noe om mennene, i frykt for hva som kan komme av represalier, sier Knut Holen.

Politiets analyser viser også at banker og vaktselskaper i det sentrale østlandsområdet den siste tida har investert store beløp i sikkerhet. Derfor regner Kripos det som sannsynlig at ranerne også kan komme til å utføre bank- og verditransportran i andre deler av landet.

- Vi har eksempler på at østeuropeere har fløyet til Sverige, ordnet leiebil, kjørt til Norge, stjålet en bil og deretter ranet en bank. To polakker ble arrestert i Sverige etter et slikt ran på Romerike, sier Knut Holen.

Han legger ikke skjul på at ranerne bevisst velger å krysse landegrensene.

- Selv om vi samarbeider godt med våre utenlandske kolleger, vanskeliggjør en flukt over en grense politiets arbeid og våre muligheter for å pågripe ranerne, sier Holen.

Kilder i både politiet og i det kriminelle miljøet har gitt opplysninger til Dagbladet som knytter finanskriminelle til ransmiljøet.

Investerer

Ikke i den forstand at hvitsnippforbrytere har deltatt i selve ranet eller den detaljerte planleggingen.

Men når ransutbyttene blir på flere titalls millioner kroner, må pengene plasseres.

En av Norges mest kjente hvitsnippforbrytere har over en lengre periode hatt nær kontakt med mannen som politiet har utpekt som selve hjernen bak de mange store millionranene - «edderkoppen».

Teoriene er at mannen har hjulpet ranerne med å investere og deretter hvitvaske ranspengene.

- Slik situasjonen har vært, må politiet pågripe ranerne umiddelbart, eller vi må finne pengene. Hvis ikke har det vært tilnærmet umulig å bevise hvem som står bak de gjennomførte ranene, sier Knut Holen.

- Disse hardbarkede kriminelle vet også hvordan politiet jobber, noe som igjen er med på å gjøre etterforskningen vanskelig, medgir politiinspektøren ved Kripos.

<B>PROFFE RANERE:</B> Ran av verditransporter har utviklet seg til et alvorlig samfunnsproblem. Østlandet har vært hardets rammet de siste årene, med blant annet anslagene mot DNBs tellesentral og dette ranet på Liertoppen kjøpesenter i november 1998. Mesteparten av pengene er sporløst forsvunnet.