Utropstegn!

Ny teknologi kan bekjempe verdens fattigdom, hevder FN-rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Av en eller annen grunn, nå om dagen, legges det fram en rekke rapporter med tall og tegn om fattigdommen i verden. En av dem er en slags indirekte oppskrift på hvordan de fattige ved hjelp av ny teknologi skal kunne frarøve de rike pengene deres. Vi bør så raskt som mulig lære oss det kinesiske tegnet for utropstegn. Når det dukker opp på Internett i stort antall, kan vi være ille ute å kjøre, både vi rike og det kinesiske kommunistpartiet.

Men først en tur til Brasil. En rapport forteller at det i dette landet alene lever 50 millioner mennesker i ekstrem fattigdom. Her lærer vi at den som har mindre enn 330 kroner i måneden å leve for, er ekstremt fattig. Dette er minstebeløpet hver og en av oss trenger for å leve fra dag til dag, har Verdens helseorganisasjon regnet ut.

FN's utviklingsprogram (UNDP) slår fast i en rapport at ny teknologi, særlig kommunikasjonsteknologien, kan bidra til å bekjempe verdens fattigdom. Den kan bryte ned sosiale, økonomiske og geografiske barrierer, de fattige vil etter hvert kunne erverve seg ny kunnskap og innsikt og dermed øke sine muligheter for politisk påvirkning. Denne teknologien kan faktisk føre til at politisk makt overføres fra de rike til de fattige, hevdes det i denne rapporten.

Vil en ung gutt i Brasil kunne bruke Internett som politisk verktøy og dermed selv endre sin framtid? Moderne teknologi påvirker allerede hans hverdag. Selv om han kanskje er sulten hele dagen, så har han adgang til TV. Han vet hvordan den rike verden ser ut. Han har drømmer og forventninger, lengsler og frustrasjoner. Hva om han og de 50 millioner andre ekstremt fattige i Brasil fikk adgang til Internett? Det ville nok kunne føre til at et stort antall sinte utropstegn på portugisisk dukket opp på nettet.

La oss dra til Kina og lufte samme tanke der. Kommunistpartiet har sluppet kapitalens makter løs på seg og sine, og det er ikke bare et historisk økonomisk eksperiment, men også et sjansespill uten sidestykke. Kinesiske myndigheter må sørge for at den økonomiske framgangen får en jevn fordeling blant landets enorme befolkning. Den største trusselen mot eksperimentet er en situasjon hvor kinesere i milliontall føler seg snytt, satt utenfor og ønsker å gi uttrykk for det.

Det finnes allerede noen skjevheter, særlig mellom by og land, og en gryende misnøye. La oss tenke oss at Internett ble innført på den kinesiske landsbygda og at bondekonene oppdaget at de som bodde i byer fikk statlig støtte utbetalt, mens ingen på landet fikk det. Da kunne det dukke opp sinte, kinesiske utropstegn på nettet, og det ville fort bli mange - siden nesten hvert tiende menneske her i verden faktisk er en kinesisk bondekone.

Er de rike i-land i ferd med å grave sin egen grav, ved at deres egen teknologi blir tatt i bruk mot dem? Den samme FN-rapporten slår også fast at det i Afrika sør for Sahara, hvor det finnes både kriger og ekstremt fattige i hopetall, ikke er mer enn 0,4 prosent av befolkningen som har adgang til nettet. Utbredelsen av den nye teknologien er mildt sagt ujevnt fordelt i verden. To milliarder mennesker, en tredjedel av jordas befolkning, har ikke engang tilgang til elektrisitet. Og svært mange av dem er kinesiske bondekoner - som ikke kan skrive og lese.

Med andre ord er faren for, eller håpet om, at fattige mennesker skal kunne kjempe seg til et verdigere liv ved hjelp av ny teknologi, mest et luftslott - som de fleste tanker og planer om en rettferdig fordeling av jordas ressurser vanligvis viser seg å være. De rike landene bruker imidlertid en masse penger på å bekjempe fattigdommen i verden, og her i Norge har vi til og med fått regnet ut hva vi får igjen for pengene, fortelles det i nok en rapport. Det er Verdensbanken, med mange forbehold, som er kommet fram til at det koster oss om lag 30000 kroner å redde et medmenneske ut av fattigdommen. Er ikke det nok til for eksempel å få koblet opp en sulten, brasiliansk gutt til Internett?