Utryddet storfamilie

Et av barna ble funnet som et forkullet lik i kjøleskapet. 23 andre barn, 26 kvinner og to menn ble ifølge etterlatte drept da serbiske politisoldater bestemte seg for å utrydde familien Muqolli.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den naturskjønne landsbygda i det sentrale Kosovo gjemmer på grufulle hemmeligheter. De kommer for en dag når flyktningene vender tilbake fra teltleire i skog og fjell og journalister igjen kan bevege seg fritt omkring. I går var to kvinner fra Muqolli-slekten kommet for å se om det ufattelige de hadde hørt om, var sant.

De sto i den ustelte hagen og gråt stille. Mennene hadde sørget lenge allerede. De fant de forkullede levningene, samlet dem i plastsekker og gjemte sekkene et sted bare de vet om. Begravelsen er utsatt til rettsmedisinere fra FNs krigsforbryterdomstol i Haag har undersøkt levningene.

Spesialstyrker

Fadil Muqolli mistet sin kone og fire barn, foruten mor og far. Han og broren Shaban berget livet fordi de var i felten som soldater i Kosovos frigjøringshær UCK.

Klokka 6 om morgenen 17. april kom serbiske spesialstyrker til landsbyen, som ligger i UCK-geriljaens kjerneområde Drenica. Det befant seg 58 mennesker i hovedbygningen på gården til storfamilien Muqolli.

Politisoldatene i sine karakteristiske blå uniformer kom inn på gården og opptrådte truende. Noen i familien prøvde å rømme, men ble stanset og drevet tilbake. Til slutt hadde alle søkt tilflukt i et rom i første etasje. Politiet ba de to mennene komme ut, og skjøt og drepte begge to. Da var klokka 5 om ettermiddagen.

En av politimennene kastet en håndgranat inn i rommet. Håndgranaten eksploderte ikke. De to andre ropte: - Er du fullstendig fra vettet? Han svarte at han aktet å drepe dem alle som en.

Berget livet

Håndgranat nummer to gjorde jobben. Det vil si: Ikke alle ble drept på en gang. 14 år gamle Elhame ble bare lettere såret, og berget livet ved å hoppe ut av vinduet. Politisoldaten gikk inn i rommet. Han skjøt rundt seg med sin kalasjnikov for å være sikker på at alle var døde.

Muqolli-brødrene har detaljene i hendelsesforløpet fra Shabans kone Lumnie og fire andre øyenvitner. Lumnie oppholder seg på hemmelig sted i Albania, for at hun skal kunne fortelle om massakren til etterforskere fra krigsforbryterdomstolen. Hun lot som om hun var død, og ventet til politiet dro sin vei.

Da politimennene gikk, greide seks av de 58 som ved et mirakel ennå var i live, å komme seg ut og vekk. To timer senere kom politimennene tilbake for å sjekke om det skulle være noen som ennå levde. Brødrene telte senere 180 patronhylser, seks hele magasiner.

Smykker

For sikkerhets skyld dynket politimennene likene med bensin og tente på. Tre dager senere vendte de nok en gang tilbake, og gjentok brenningen.

Det eneste som er igjen i rommet foruten et tynt lag med aske på gulvet, er skallet av et kjøleskap og kvinnenes sotete smykker samlet i et forkle, et tegn på at det ikke var verdisaker politimennene var ute etter.

Fadil viser fram fotografier som ble tatt bare ti dager før massakren. Minstemann som ble drept var bare seks måneder gammel. Bildene har fått eselører, Fadil har dem i brystlomma.

Utenfor huset ligger klær og inventar strødd. Fadil ber oss ta en titt ned i kjelleren under rommet der massakren fant sted. Blod har rent gjennom gulvet og ned langs steinveggen i kjelleren og ut på gulvet. Atskillige liter blod, ser det ut til.

På vei tilbake til Pristina passerer vi en ortodoks kirke der mange serbere har samlet seg, kanskje for å be om syndenes forlatelse. Noen vil trolig også be gud bevare dem for kosovoalbanernes hevn.